Verdidebatt

Ønsker abort med dødssprøyte

Danskene er i gang med ny abortdebatt: Er det mer humant å gi over 20 uker gamle fostre en dødelig sprøyte for å stanse alt liv umiddelbart?

I april gikk historien om et 22 uker gammelt italiensk spedbarn verden over. Gutten var fortsatt i livet 20 timer etter et abortinngrep, og var tullet inn i et laken for å dø. Det var sykehuspresten som skulle be for gutten, som oppdaget at han fortsatt pustet og beveget på seg. Gutten døde dagen etter på intensivavdelingen.

For å unngå slike situasjoner, har den danske Landsforeningen Spædbarnsdød satt i gang debatten om en såkalt dødssprøyte – en kaliumssprøyte som blir satt i fosterets hjerte. Den vanlige prosedyren for senaborter er å ta tabletter som er dødelige for barnet og som får livmoren til å trekke seg sammen. Foreningen Spædbarnsdød mener derimot at foreldrene selv skal få bestemme om de heller vil gi barnet kaliumssprøyten for å avslutte livet raskere.

– Når fostre viser tegn til liv flere timer etter aborten, kan denne opplevelsen være traumatisk for foreldrene. Det er allerede en reell mulighet å gi sprøyten i dag, men slik jeg forstår det, unnlater legene å bruke den fordi de mener det er for voldsomt for foreldrene, sier sekretariatssjef Michael Esmann til Kristeligt Dagblad.

Reflekser, ikke liv. Leder for Norsk Gynekologisk forening, seksjonsoverlege ved St. Olavs hospital og professor ved NTNU, Bjørn Backe, mener at aborterte fostre som regel ikke viser tegn til liv.

– Når fosteret kommer ut, er det ikke på noen måte levedyktig. I noen få tilfeller kan hjertet fortsette å slå på egenhånd, men dette er ikke å regne for livstegn. At hjertet slår en tid oppfatter vi som en refleks og ikke som tegn på liv. Det er absolutt ikke snakk om at fosteret skriker eller beveger seg, eller viser tegn til hjernevirksomhet.

I Norge brukes kun kaliumssprøyte unntaksvis i særegne tilfeller, ved selektiv abort hos flerlinger. For eksempel kan en tvilling ha en alvorlig utviklingsfeil eller sykdom som kan sette i gang fødselen for tidlig. Dermed blir det fare for det andre friske barnet.

– Men dette skjer nok ikke årlig engang i Norge. Jeg synes det blir unødvendig dramatisk å sette kaliumssprøyte i relasjon til senabort. Jeg har vondt for å se at dette skulle gagne kvinnen på noen som helst måte. Det er også et poeng at man skal ha muligheten til å ta avskjed på en verdig måte. Vi tvinger ingen, men anbefaler alle å se barnet når det er kommer ut.

– Opplever du at det kan være traumatisk for foreldrene dersom barnets hjerte skulle fortsette å slå etter abortinngrepet?

– Nei, ikke når de er forberedt på at det kan skje og får forklart sammenhengen.

Kan forstå problemstillingen. Også Bjørn Busund, avdelingsoverlege på gynekologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, kan ikke se at det skal være nødvendig med kaliumssprøyte for senaborterende.

– Jeg kan ikke huske et eneste tilfelle fra de siste 20 årene hvor fosteret har vist tegn til liv etter abortinngrepet. Jeg har ikke engang sett et hjerteslag, forteller han, men sier han kan se poenget til den danske foreningen.

– Ut fra en idé om at fosteret kan slippe lidelse, kan jeg forstå problemstillingen. Men om det er slik i praksis, er jeg veldig usikker på. Det er ikke så mye forskning på akkurat dette, og jeg kan ikke nok om det til å ta stilling til om kaliumssprøyte er en mer skånsom abortmetode. Hvilke valg som er mest skånsomme for pasienten mener jeg ikke er egnet for en offentlig debatt, men er noe som skal være opp til fagmiljøet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt