Nyutdannede må jobbe gratis

«Vi søker personer som kan jobbe fra to til tre hele arbeidsdager i uken, og som kan binde seg til å jobbe i minimum seks måneder.»

Slik lyder Leger Uten Grensers (LUG) annonse om en ulønnet praktikantstilling i kommunikasjonsavdelingen, som ble lagt ut på den interne nettsiden til medie- og kommunikasjonslinjen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) før jul.

– Annonsen er ikke noe unntak, forteller fagkoordinator Karsten Olmann ved HiOA.

Jobbet gratis. En av dem som har hatt denne praktikantjobben tidligere, er Tonje Dahlbak.

– Jeg prøvde først å søke på stillinger innen mitt fagfelt, men fant raskt ut hvor vanskelig det er å få jobb når man ikke har relevant arbeidserfaring, forteller hun.

Dahlbak har en bachelorgrad i journalistikk og en mastergrad i internasjonale relasjoner fra Queensland universitet i Australia. I fjor fikk 25-åringen en prosjektlederstilling i Leger Uten Grenser. Denne gangen med lønn.

– Det var fantastisk å få faglig utbytte og arbeidserfaring av å hjelpe andre mennesker, sier Dahlbak om praktikantjobben, som hun finansierte ved å jobbe deltid i en klesbutikk.

Mange praktikanter. Dahlbak er ikke alene om å komme seg inn i arbeidslivet gjennom praksisarbeid, med eller uten lønn. Undersøkelser fra Tyskland viser at mellom 25 og 45 prosent av tyske studenter går ut i praktikantstillinger etter endt utdanning. Lignende undersøkelser av norske studenter finnes ikke, men leder for karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, Gisle Hellsten, tror ordningen vil bli mer utbredt i Norge i årene som kommer.

– Stadig flere ser en mulighet for å tilby relevant arbeid uten lønn, fordi det er viktig for studenter å «få en fot innafor», sier Hellsten.

Ifølge Olmann får mediestudentene på HiOA stadig tilsendt annonser om praktikantstillinger.

– En bachelorgrad her gir i seg selv ingen tittel. Da er det viktig at studentene skaffer seg et nettverk og får relevant arbeidserfaring, sier han, men innrømmer samtidig at kravene til arbeids- og bindingstid fra Leger Uten Grenser virker voldsomme.

– Det ligner litt en slavekontrakt, kommenterer han.

– Kappløp mot bunnen. Kim O. Kantardjiev er leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO). Han frykter en utvikling hvor det oppstår et press mot nyutdannede om å ha ulønnet arbeid på CV-en, og at bedrifter vil utnytte situasjonen til å skaffe seg gratis arbeidskraft.

– I USA er det så utbredt at man nærmest ikke kommer inn på jobbmarkedet uten at man har tatt seg en runde med gratisarbeid først. Det er et kappløp mot bunnen som er helt uholdbart, påpeker Kantardjiev.

Både han og Hellsten synes det er positivt at studenter har relevante jobber ved siden av studiene, men er kritisk til ulønnet arbeid etter endt studium.

– Prinsippet «lik rett til utdanning, lik rett til arbeid» må settes høyt. Har man det trangt økonomisk, er det ikke sikkert man har mulighet til å jobbe gratis. Ytterste konsekvens av slike ordninger er større sosiale forskjeller, påpeker Hellsten.

Kantardjiev og Hellsten har samme oppskrift for å forebygge en slik utvikling: Bedre praksisordninger som en del av studiene.

Særstilling. Leger Uten Grenser begynte med ulønnede praktikantstillinger i fjor, etter mange henvendelser fra studenter og andre som ville ha erfaring fra humanitært arbeid.

– Vi trenger mer kapasitet, og arbeidet gir praktikantene verdifull erfaring. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier fungerende kommunikasjonssjef Lindis Hurlum.

– Men er det ikke utnytting av gratis arbeidskraft?

– Vi har hatt noen runder på dette, det siste vi ønsker er å utnytte noen. LUG er en organisasjon basert på frivillighet, og derfor mener vi det er annerledes enn om en kommersiell bedrift ikke lønner, sier hun, og får støtte av Hellsten.

– Det er absolutt mest ønskelig at stillingene er lønnede, men humanitære organisasjoner står litt i en særstilling, mener han.

Kantardjiev er uenig.

– Det bør ikke bli normal praksis å erstatte vanlig arbeidskraft med ulønnede praktikanter. Det er definitivt i en mørkegrå sone, sier han.