Nyheter

Ny rekord i antall privatskoler

I løpet av de siste ti årene har det vært en økning i antall privatskoler på 40 prosent. Halvparten av alle nye skoler er nå private.

Det viser tall som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet for Klassekampen. Hittil i år har 26 nye privatskoler fått tillatelse til å starte opp. Av disse er ni religiøse, 13 bygget på alternativ pedagogikk og fire toppidrettsgymnas.

Samtidig har en rekke offentlige skoler blitt lagt ned. Bare i fjor ble 57 skoler nedlagt. Totalt er det blitt 430 færre offentlige skoler de siste ti årene.

Nedgangen i antall offentlige skoler er en stor del av årsaken til at det blir flere privatskoler. I mange små kommuner har foreldre gått sammen om å starte opp en privatskole når kommunen har valgt å legge ned den kommunale grendeskolen.

– Dilemma. Utviklingen bekymrer Arbeiderpartiets Trond Giske. Han var kunnskapsminister i den første perioden til den rødgrønne regjeringen.

– Det kan være forståelige grunner til at lokalsamfunnet ønsker å beholde en skole og at man da bruker den muligheten man har. Samtidig er dette et dilemma, fordi det fratar kommunen muligheten til å styre skolestrukturen, sier Giske til avisen.

Regjeringen jobber nå med å endre privatskoleloven for å tillate flere ulike typer privatskoler. Tallene fra Utdanningsdirektoratet viser altså en kraftig vekst av privatskoler allerede før loven blir endret.

I tillegg til de 26 nye privatskolene er det i dag 268 privatskoler i drift. For ti år siden var tallet 192.

Vil ha Venstre og KrF med. Trond Giske ønsker at KrF og Venstre sammen med Ap går imot det nye forslaget til privatskolelov. Til Dagbladet sier han at han frykter at endringen i loven vil sørge for en for stor økning av religiøse skoler.

– En håndfull religiøse skoler er ikke noe problem, enten de er kristne eller muslimske, det er antallet som er utfordringen, mener han.

Han mener regjeringen åpner for full konkurranse og mangedobling av antall private skoler, og vil ha Venstre og KrF med på laget for å verne om dagens lovgiving, som er et forlik mellom sentrum-venstre-partiene.

KrF-leder Knut Arild Hareide er positiv og mener det ikke er behov for å endre mye, mens Venstres nestleder Terje Breivik er mer avventende og vil vente på hva regjeringen kommer med før han konkluderer. (©NTB)

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter