Ny drikkekultur bekymrer Folkehelseinstituttet

I den ferske Folkehelserapporten anslås det at befolkningen over 15 år nå drikker rundt åtte liter ren alkohol i året. Det tilsvarer omtrent 80 flasker vin eller 355 halvlitere med pils i året per person. Tallene inkluderer alkoholomsetningen i Norge, taxfree- og grensehandel samt estimerte tall for konsum i utlandet, hjemmeproduksjon og smugling.

– Forbruket har økt med omlag 40 prosent de siste 20 årene. Det er mye. Det er imidlertid interessant at salgstallene ifølge SIRUS er redusert siden 2008, men det er usikkert om det er en reell utflating i forbruket. Vi reiser mye, vi drikker mer i utlandet og handler mer alkohol på vei hjem, sier direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

LES OGSÅ: Ungdom leder an i antirus-trend

Til sammen blir det dermed en økning i det totale konsumet.

– Norden har hatt et tradisjonelt drikkemønster med helgefyll, og så har vi adoptert mønsteret med å drikke litt hver dag – ikke i stedet for, men i tillegg til helgedrikkingen, kommenterer forskningsleder Astrid Skretting ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).

Flokkdyr. Norge ligger fremdeles langt nede på lista over alkoholsalg i europeiske land. Men mens pilene peker nedover i land som Frankrike, Tyskland, Italia, Portugal og Spania, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), har alkoholomsetningen økt dramatiske i Norge. Det skyldes i stor grad at stadig flere kvinner drikker. Også eldre over 70 år drikker mer enn før, mens forbruket blant unge er gått ned siden 2006.

LES OGSÅ: Sentrum får svi for Frps vinslipp

– I dag tror jeg vi undervurderer skadevirkningene av alkohol. Ungdom drikker mindre enn før år 2000. Det er en gledelig utvikling og viser at nye drikkemønstre og holdninger til alkohol utvikler seg blant ungdom, på tvers av de voksnes vaner. Blant voksne og eldre er det flere som drikker hver dag og flere som drikker mye. Konsumet er blitt mer synlig, alkohol serveres i mange situasjoner der vi tidligere ikke ble tilbudt alkohol, sier Stoltenberg.

LES OGSÅ: Blir holdt utenfor fordi de ikke drikker

Tilgjengeligheten gjør at mange som ikke burde drikke, tar seg et glass oftere:

– Vi er flokkdyr, det betyr at når stadig flere drikker mer, påvirker det drikkemønsteret til andre. Flertallet får ikke problemer med alkohol. Men alle har en terskel for når drikkingen tar overhånd, og hvis nesten alle drikker mer, vil flere av oss trå over terskelen der vi tar skade eller skader andre.

Drikkepress. Stoltenberg mener Norge i mange år har klart å holde alkoholkonsumet på et relativt lavt nivå på grunn av den restriktive alkoholpolitikken, med begrenset tilgang, høye avgifter og forbud mot reklame for alkohol.

LES OGSÅ: Frp fester maktgrep med billige folkesaker

– Men alkoholpolitikken er under et sterkt press nasjonalt og internasjonalt, med trender som går mot større tilgjengelighet og lavere pris, sier Stoltenberg.

Når regjeringen nå lemper på reglene og ønsker å utvide åpningstider, åpne flere utsalgssteder og endre forskriftene for reklameforbud, forventer Stoltenberg tett oppfølging:

– Vi må ha gode analyser og data av hva dette fører med seg. Vil det bli bedre eller verre? Hvem vil ha glede av det og hvem rammes? Vi trenger en saklig diskusjon om virkningene av de politiske tiltakene som nå iverksettes, om de fører de til flere skader eller påfører samfunnet kostnader.

Stoltenberg er også opptatt av hvordan det økte konsumet påvirker de eldre:

– Det er tankevekkende at eldre får et drikkemønster med daglig inntak av alkohol, for svært mange tar en del medikamenter som kan virke sammen med alkohol. ©NTB