Norske lærere for mye overlatt til seg selv

Norske lærere får lite oppfølging og veiledning fra sine ledere sammenlignet med lærere i andre land, viser en OECD-studie. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) vil endre tilbakemeldingskulturen i norsk skole.

Høytstående representanter for skolesektoren fra en rekke land samlet seg torsdag i Oslo, da Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) la fram en ny rapport som sammenligner systemene for evaluering av skolesektoren i 28 land.

Resultatene for de enkelte land ble offentliggjort i 2011, først nå er alle enkeltresultatene sammenstilt.

En av hovedkonklusjonene er at evalueringer av det som skjer i skolen, blir stadig viktigere i alle land, og at det er avgjørende for elevenes læring at vurderingssystemene er så gode som mulig.

Ingen formell evaluering. OECDs vurderinger av det norske systemet fra 2011 avdekket flere svakheter. Et punkt som ble trukket fram, var at det norske systemet ikke har noen nasjonal standard for veiledning av lærerne og vurderinger av undervisningen som gis.

Den sammenlignende rapporten torsdag viser at Norge er ett av bare seks land som ikke har noen form for nasjonale reguleringer av lærervurdering og veiledning. Ifølge rapporten skiller disse landene seg ut ved at veiledningen skjer mer uformelt, og er basert på hvordan den enkelte skole velger å gjøre det.

Da kunnskapsminister Kristin Halvorsen innledet under OECD-konferansen på Holmenkollen Park Hotel torsdag, gjorde hun det klart at bedre lærerveiledning er et tema hun vil ta tak i fremover.

Statsråden viste til at også TALIS-studien fra 2008 (internasjonal studie om lærerens betydning for undervisning og læring, red.anm.) konkluderte med at den norske skolen mangler en god tilbakemeldingskultur i alle ledd, fra skoleeier til skoleleder, fra skoleleder til lærer og fra lærer til elever.

Dårlig på tilbakemelding. – Vi skal sette i gang prosjekter for å prøve ut og evaluere ulike former for lærerevalueringer, og også evaluering av skoleledere. Vi vil også jobbe med å analysere eksisterende standarder, kriterier og beskrivelse av hva som er god undervisning, fortalte hun.

Hun understreket samtidig at en ny og bedre tilbakemeldingskultur i den norske skolen ikke er gjort over natten.

– Situasjonen har med historie og tradisjon å gjøre, og dette er et endringsarbeid som må gjøres over tid, sa hun.

– For travle. Leder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, sier norske rektorer i dag er så tynget ned av administrative oppgaver at det er vanskelig å få til nok veiledning og støtte til lærerne.

– Vi ser et stort behov for å få inn flere støttepersoner rundt skolelederne. Oppgavene rektorene i dag skal løse er mange og komplekse, fra juridiske spørsmål til økonomi og oppfølging av lærere. Vi trenger å tenke litt nytt rundt dette. Skoleledere kunne hatt stor nytte av støttepersoner med kompetanse på for eksempel juss, økonomi og HR-ledelse. Hvis rektor skal klare å være et pedagogiske fyrtårn, må det frigjøres ressurser til det, sier Dahl til NTB.