Norsk forbruksgjeld er femdoblet

– Jeg måtte gjemme gjelden i andre forbrukslån, og sånn ballet det på seg, forteller yrkessjåføren Kjetil Vidskjold (26) fra Holmestrand.

Etter flere hyppige bilbytter og et impulsivt forbruk gikk kredittkortene varme. Forbrukslånene vokste seg stadig større og til slutt merket den unge mannen gjeldstyngden på kroppen.

– Jeg bekymret meg hele tiden. Lønna var borte dagen etter at den kom inn på kontoen. Det gikk så langt at jeg var bekymret for hvordan jeg skulle få tak i mat, sier Vidskjold til Vårt Land.

Mer forbruksgjeld. En fersk rapport fra analyseselskapet Nova viser at 26-åringen ikke er alene. Mer enn halvparten av alle nordmenn mellom 20 og 60 år har forbrukslån i en eller annen form. Det er en femdobling siden 1997, melder ukeavisen Mandag Morgen.

Nordmenn lånte til sammen nesten 45 milliarder kroner til forbruk og kredittkort i 2009, ifølge Finanstilsynet (se figuren). Samtidig viser det seg at stadig flere nordmenn ikke makter å betale tilbake sine forbrukslån, og det siste året har banker og kredittselskap opplevd rekordhøye tap på slike lån. Likevel markedsføres de minst like knallhardt som tidligere. Den vanvittige rentemarginen – ti ganger høyere enn for ordinære boliglån – gjør inntjeningen himmelhøy uansett.

Selv om flere ikke klarer å betale for seg, tjener lånegiverne gode penger på folk som ønsker seg ny sofa, større flatskjerm eller en lang utenlandsferie.

De fleste som har et kredittkort eller to for å sikre seg mot uforutsette utgifter, som at vaskemaskinen ryker eller at bilen må på verksted, vil ikke ha problemer med å betale slik gjeld.

– Dersom du betaler gjelden innenfor den rentefrie perioden, eller til handel i utlandet, gjør det ingen ting. Men det er foruroligende at mange, særlig unge mennesker, bruker dette feil, sier økonomiekspert i Luksusfellen på TV3, Halgeir Kvadsheim.

Han ser en klar trend i at man heller kjøper ting på forhånd enn å spare.

Låner seg til lykke. Forbruksforsker Christian Poppe ved Sifo (Statens institutt for forbruksforskning) forteller at holdningene til å ta opp slike lån har endret seg siden 1970-tallet.

– Nå ser vi en økende aksept for å finansiere «det gode liv» med lånte penger, sier han.

Poppe mener en liberalisering av kredittmarkedet midt på 1980-tallet og en mer aggressiv markedsføring fra långiverne forklarer noe av holdningsendringene. Men med flere mennesker i jobb enn noen gang, får også flere mulighet til å ta opp forbrukslån, påpeker forskeren.

– Velstandsøkningen fra 2003 fram til 2007-08 har vært den største i norsk etterkrigshistorie. Her har forbrukslånene spilt en vesentlig rolle, sier han.

Dropper kreditt. Ifølge Mandag Morgen viser tall fra Dun & Bradstreet at det er blitt 20.000 flere nordmenn med betalingsanmerkninger i 2010 – en økning på 11 prosent fra 2009. Det er i gruppen unge og single at økningen er størst, og ubetalte kredittkortkrav er den mest vanlige årsaken til anmerkninger.

For Kjetil Vidskjold fra Holmestrand holdt forbrukslån og kredittkortgjeld på å slå han personlig konkurs. Nå har han fått økonomisk rådgivningshjelp av TV3s Luksusfellen (se episoden i kveld kl 20.30), og situasjonen er nå under kontroll. Han vil råde andre til å droppe kredittkortene dersom man ikke klarer å betale for seg.

– Kredittkort er greit hvis du har kontroll på økonomien, men hvis du vet med deg selv at du ikke har selvdisiplin til å betale tilbake det du bruker i tide, burde du ikke ha det, sier Vidskjold.