Stoltenberg-regjeringen gjorde det. Avtalepartnerne til dagens regjering likeså:
De jublet over seieren med bistandsbevilgninger på minst 1 prosent av rikdommen vår – bruttonasjonalinntekten BNI.
Men beregninger som Finansdepartementet har foretatt, avslører noe ganske annet. De siste åtte årene viser regnskapstall at BNI-prosenten til bistand krymper – bortsett fra i finanskriseåret 2009.
I 2006 banket Stortinget igjennom et bistandsbudsjett på 0,96 prosent av BNI. Men bevilgningene ble i praksis ikke høyere enn 0,87 prosent.
To år tilbake – i 2012 – ble en gyllen 1-prosent til lave 0,93 da nasjonalregnskapet ble gjort opp. Tallene kan se lave ut, men forskjellen er betydelige millionbeløp.
Skrot prosenten! I deler av det politiske Norge utløser tallmaterialet overraskelse:
– Hva? Var forskjellen så stor, sier SVs eks-statsråd og nå medlem av Utenrikskomiteen, Bård Vegar Solhjell.
– Hvis det er slik, er jo kampen om BNI-størrelsen et politisk spill for galleriet. Hele BNI-målet blir ubrukelig i politisk sammenheng, sier Frps utenrikspolitiske talsmann, Kristian Norheim.
Bistandsorganisasjoner og vennene deres på Stortinget har i alle år kjempet for målet på 1 prosent. For jo rikere Norge ble, desto var det at vi prosentvis også burde dele mer med verdens fattige.
Debatten borte. Som bistandsprofilen Tore Linné Eriksen sa i Vårt Land noen år tilbake: «Av hver hundrelapp vi driver rike Norge for, utgjør bistandsmålet en krone i «tips» til utviklingslandene. Og så pass burde dette landet ha råd til».
KrFs seniorrådgiver Odd Jostein Sæter har jobbet med bistandspolitikk og budsjetter i en årrekke, både i Stortinget og i sin tid for Bondevik-regimet på Statsministerens kontor.
– Vi vet jo godt at dette gjerne skjer: At bistandsprosenten ikke blir så høy når regnskapet gjøres opp. Denne siden av saken har ikke vært særlig framme i utviklingsdebatten. Men derfor har det også vært viktig for KrF å trekke prosenten over 1-tallet.
Kamprunder. Da de rødgrønne styrte Norge, var det mye intern drakamp for å heise bistandsbevilgningene mest mulig. Spesielt SV jublet da den viktige 1-prosenten ble nådd.
Og da KrF og Venstre i fjor høst forhandlet med de blåblå, måtte de kjempe hardt for å gjenopprette den symbolske prosenten. Det ble ett av KrFs hovedkrav. Til slutt fikk de gjennomslag – og nær 400 ekstramillioner ble gitt til bistand.
Lederen av Stortingets finanskomité, KrFs Hans Olav Syversen, sier han er klar over at statsbudsjetter med vedtatte bistandsmål gjerne ender på en lavere sum.
Velgerjuks? – Men blir det ikke paradoksalt at dere bruker masse forhandlingskraft på å redde en prosent, når den ikke blir så høy likevel?
– Det kan du godt si. Men signalet til omverdenen er også det at vi ikke undervurderer kravet om en viss prosentandel i utviklingshjelp.
– Men lurer dere ikke velgerne: Sier fattige får en andel de likevel ikke oppnår?
– Nei, det kan slå andre veien også: Jeg blir ikke forbauset om 2014 blir et år der nasjonalinntekten faktisk ikke blir så høy som man spådde høsten før. Da kommer jo bistanden over 1 prosent.
Ubrukelig. Det motsatte har vært tilfelle de siste årene: Norge har gjort det så bra økonomisk, at bruttonasjonalinntekten BNI har blitt høyere enn regjeringen trodde.
– Så egentlig skulle vel utviklingslandene hatt etterbetalt, sier SV-talsmann Solhjell
– Viser ikke dette at prosentmålet er ubrukelig?
– Nei – så lenge bistandsandel av BNI er et sammenlignbart og innarbeidet mål, er det ikke det. Vi bør uansett jobbe for å heve bistandsprosenten, sier Solhjell.
I den debatten frontkolliderer han med Frp-talsmann Norheim, som mener det er på tide med et bistandsoppgjør.
– Tallrekken om BNI-mål som ikke blir slik likevel, viser jo at det er totalt feil å ha et slikt prosentmål. I politikken er enkelte mer opptatt av å jobbe opp prosentstørrelsen enn å å bry seg med hva bevilgningene faktisk brukes til, sier Norheim.
Desimalspill. Han mener tautrekking om desimaler altså blir et spill for galleriet. Om Norge bruker 0,97 eller 1 prosent av BNI til utvikling, utgjør ingen egentlig forskjell.
– Er det ikke et godt poeng at vi setter et ideelt mål for å gi til andre?
– Nei, det er en hvilepute. Nå bør vi heller diskutere hva vi vil oppnå. Noen mener BNI-størrelsen gir god reklame i utlandet, men mer handel er jo et mye viktigere i verktøy i bistandspolitikken, svarer Norheim.