Nordmenn vil ha svar på om nødhjelp virker

Nesten åtte av ti nordmenn ønsker at mediene dekker resultatene av nødhjelp i krig og katastrofer, ikke bare nøden. Det viser en undersøkelse gjort av Opinion på oppdrag av Kirkens Nødhjelp.

– Det er superviktig å kommunisere hva pengene går til og resultatene av arbeidet, sier Jan Olav Ryfetten, daglig leder i Stiftelsen Soria Moria, et kompetansesenter for frivillighet og innsamling i Norge.

Men det er ikke bare mediene som må gjøre en innsats her, mener han.

– De fleste organisasjonene må bli flinkere til kommunisere tilbake til giverne hva pengene går til.

Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning er enig.

– Organisasjonene har mye å gå på. De som er bevisste givere i dag er mer utålmodige og vil gjerne se direkte resultater.

Vil se resultater raskt

Givere i 2015 er mye mer opptatt av formålet de gir til enn selve organisasjonen. Dette skyldes blant annet den digitale utviklingen og større krav om åpenhet, forteller Ryfetten.

– Og det er bra. Fram til nå har nordmenn vært for ukritiske til at pengene de gir skal forvaltes på en god måte.

Sivesind har først og fremst forsket på frivillig arbeid, men trekker linjene herfra til dagens givertrend.

– Direkte resultater er blitt viktigere enn tilhørighet både for de som gir penger og de som bidrar frivillig, sier han.

Bruker sosiale medier

At det koster mye tid og store ressurser å få vist resultatene av eget arbeid, er ikke lenger et godt nok argument, mener Ryfetten i Stiftelsen Soria Moria. Dagens digitale hjelpemidler gjør at man enkelt og effektivt kan kommunisere tilbake til egne bidragsytere.

Kirkens Nødhjelp har de to siste årene lagt ned en ekstra innsats for bedre å kommunisere resultatene av eget arbeid. De har satset på Facebook, Twitter og Instagram.

– Dette virker motiverende, er tilbakemeldingene vi får fra giverne, sier generalsekretær Anne-Marie Helland.

Hun ønsker seg likevel mer medieoppmerksomhet om hvordan pengene brukes.

– Jeg mener journalistene må dekke en større bredde. Undersøkelser viser at folk ønsker flere gode nyheter, sier hun.

Mer kritisk blikk

Leger uten grenser og Røde Kors etterlyser mer kritisk journalistikk på eget arbeid.

– Jeg kan ikke huske sist en journalist ringte oss for å spørre hva vi har fått til. Det virker ikke som om mediene er spesielt interessert i det, og det kan jeg til en viss grad forstå. De vil antagelig ikke at det skal virke som om de driver reklame, sier Jonas Hågensen, fungerende kommunikasjonsdirektør i Leger uten grenser.

Røde Kors opplevde det samme ved 10 års-markeringen av tsunamien i Asia. Organisasjonen hadde blant annet opprettet en egen hjemmeside som viste arbeidet gjort i etterkant av katastrofen. Men ingen journalister tok kontakt. Dermed måtte de ta i bruk egne kanaler for å kommunisere ut.

– Det er veldig mye kompetent utenriksjournalistikk der ute, men vi ønsker oss mer kritisk dekning av humanitære organisasjoner og hvordan de bruker pengene de samler inn, sier Øistein Mjærum, kommunikasjonsdirektør i Røde Kors.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Må evalueres godt

Per Edgar Kokkvold, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, nå leder av Kringkastningsrådet, bekrefter at det har vært et for lite kritisk søkelys på resultatene av norsk nødhjelp. Han tror at man i «den gode saks tjeneste» har latt være.

– Det ligger i vår kristne og humanitære kultur at vi skal hjelpe der det trengs, sier han.

Han sammenlikner holdningen på dette området med holdningen til det flerkulturelle samfunnet.

– Man har vært lite villig til å drøfte utfordringene rundt dette.

Kokkvold er klar på at nødhjelpen vil fungere bedre hvis den blir godt evaluert, og han forstår godt folks etterspørsel etter resultater.

– Her er et eksempel på at folk flest ofte er klokere enn sine ledere og de politisk korrekte, sier han.