Nordmenn forbruker mest i Europa

Hele Europa ser faretruende tegn på klimaendringer, ifølge en fersk EU-rapport. Den viser også at nordmenn forbruker mer en dobbelt så mye som EU-snittet.

– Barn som vokser opp i land som Spania og Italia, vil oppleve at sommertemperaturene vil øke med 7 grader i løpet av deres liv, ifølge rapporten Miljøstatus i Europa 2010, laget for Det europeiske miljøbyrået (EEA).

I Arktis vil isdekket smelte langt raskere enn forutsett, dessuten tiner permafrosten. Dette har allerede forårsaket store problemer for innbyggerne i regionen, som allerede har sett dramatiske endringer i sin livsstil, understreker EEA-direktør Jacqueline McGlade.

Tallene fra EEA viser også at Norge har den 3. høyeste ressursbruken i Europa. En global sammenligning viser at Norge også forbruker mer enn USA, Australia, Canada og Japan. I 2007 brukte hver nordmann 37 tonn med ressurser. Gjennomsnittet for EUs 27 medlemsland samme år var 16,5 tonn per person.

Norges høye forbruk skyldes en blanding av at vi er et rikt og høyt utviklet land med lav befolkningstetthet, stort areal og krevende topografi.

Øker mer i Europa. Ifølge EEA-rapporten vil nedbøren i Nord-Europa i løpet av vårt århundre øke med mellom 10 og 20 prosent, mens den vil minske tilsvarende i sør. Nord-Afrika vil også lide under dette, sier McGlade.

– Dersom disse landene sør i Middelhavet ikke finner måter å løse vannproblemene sine på, vil kommende generasjoner måtte flytte til andre områder for å få nødvendige livsbetingelser, understreker McGlade.

Ifølge rapporten har temperaturene i Europa steget mer enn det globale gjennomsnittet og ligger nå 1,3 grader celsius høyere enn gjennomsnittstemperaturene i 1850–1899. På verdensbasis utgjør økningen 0,7 grader celsius.

Sterkt budskap. Rapporten synliggjør store framskritt i miljøarbeidet de siste ti årene, men hovedbudskapet er likevel at den europeiske miljøpolitikken må styrkes.

– Miljøstatus i Europa 2010 viser at det er viktigere enn noen gang å forebygge miljøproblemer og følge føre-var-prinsippet, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

– Ett av hovedbudskapene i rapporten er at vi ikke lenger kan forholde oss til miljøproblemene som atskilte og ukompliserte saker, understreker Hambro, og fortsetter:

– I mange år har vi oppnådd mye med bedre teknologi og strengere regulering av utslipp fra industri og andre kilder. Miljøstatus i Europa 2010 viser derimot at klimaendringene, tap av biologisk mangfold, forurensning, ressursbruk og menneskers miljøbetingede sykdommer og helse ikke er atskilte problemer, men er tett forbundet med hverandre.

– Uforenlig. Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, mener det ikke er mulig å forene kontinuerlig vekst i kjøpekraften for hele verdens befolkning med lavt ressursforbruk og dramatisk nedgang i klimagassutslipp.

– Disse tallene burde få hele det politiske Norge til å innse at vår vekst i kjøpekraften er uforenlig med en global politikk for reduserte klimautslipp og bedre miljøforvaltning, sier han.

Det har vært en klar sammenheng mellom veksten i CO2-utslipp, forbruk av naturressurser (ferskvann, skog og fisk) og veksten i det globale brutto nasjonalprodukt gjennom de siste 60 årene, viser tall fra Framtiden i våre henders rapport «Vekstens pris».