Nekter å kjøpe klær av ‘etikkversting’

I januar kåret organisasjonen Framtiden i våre hender (FIVH) Hennes & Mauritz (H&M) til årets «etikkversting». Ifølge FIVH har den svenske kleskjeden liten grunn til å være stolt over etikkarbeidet i 2012. Kåringen fikk den samfunnsengasjerte presten og forskeren Sunniva Gylver til å boikotte H&M.

– Jeg synes det er frustrerende at de klærne jeg har mest lyst på også er de som er verst i etikk-klassen. Jeg handler ikke på H&M fordi jeg ønsker meg mer etiske klesplagg, sier hun.

Symbolsk boikott. Gylver har også tidligere reagert på avsløringer knyttet til arbeidsforhold på klesfabrikker H&M handler med, og dette er andre gang hun boikotter kjeden.

– Etiske handel er et komplisert felt, og jeg går ikke rundt og tror at min boikott kan forandre verden. Samtidig synes jeg det blir feil å skyve problemstillingen fra meg bare fordi den blir for vanskelig. Vi må bruke den makten vi tross alt har som forbrukere.

FIVH anbefaler ikke boikott, fordi arbeiderne og fagforeningene i produksjonslandene ikke ønsker det.

– Jeg sier ikke at boikott vil gjøre ting mye bedre, og jeg ser at det kan ramme de som produserer klærne. Samtidig er mitt forbruk såpass lite at en boikott mest av alt blir en bevisstgjørende symbolhandling. Det handler vel også om å håndtere egen avmaktsfølelse, kunne gjøre noe konkret, sier Gylver.

– Boikotter du mest for din egen samvittighets skyld?

– Nei. Boikott blir en måte å håndtere en følelse av avmakt på.

De tøffeste spør. FIVH anbefaler i stedet forbrukere å undertegne underskriftskampanjer, spre informasjon om etiske valg og spørre ansatte i butikkene hvor klærne kommer fra.

– Jeg er med på underskriftskampanjer, og har også spurt butikkbetjeningen om klærne. Men det er ikke jentene i kassa som sitter med ansvaret, og de kan sjelden svare på det jeg spør om, sier Gylver.

Fagrådgiver Carin Leffler i FIVH skjønner godt at det kan være vanskelig å spørre butikkansatte om hvor klærne kommer fra.

– Det er nok de tøffeste som stiller spørsmål i butikkene. Vi sier ikke at alle må gjøre det, og de andre virkemidlene er like viktige, sier hun.

Gylver sier hun ønsker å ta et standpunkt som varer lenger enn medieoppmerksomheten rundt fabrikkbranner eller etikk-kåringer.

– Slike avsløringer gir som regel mye bråk i noen dager. Så blir det stille igjen. De ansvarlige kleskjedene kan stole på at oppstyret i pressen går over slik at de kan fortsette som før, sier hun.

For en uke siden skrev Gylver en beskjed til H&M på Facebook der hun ba om litt dyrere klær for å sikre høyere lønn til tekstilarbeiderne. H&M svarte Gylver og skrev at de deler hennes synspunkter om at alle fortjener rettferdig lønn. H&M la også ved lenker til to nettsaker om arbeid de driver for bedre kår for tekstilarbeidere.

Teologisk forankret. Svaret er som forventet, mener Gylver.

– Jeg forstår at de er et stort konsern med mange underleverandører og mye å holde styr på. Og jeg er klar over at det er mye jeg ikke vet om dette. Men de har også et stort overskudd, og nettopp derfor burde de ha ressursene til å undersøke at arbeiderne på fabrikkene har akseptable arbeidsforhold, sier hun.

Gylver sier hun engasjerer seg først og fremst som forbruker, men at hun også forankrer engasjementet teologisk.

– Jeg tror på et gudgitt menneskeverd som gjelder for alle. Det må få konsekvenser for hvordan jeg kjøper, stemmer, møter folk, engasjerer meg. Jeg kommer til kort. Men jeg utfordrer meg selv og andre hele tiden.

H&M: Synd hun boikotter oss.

Presseansvarlig i H&M Norge, Kristin Fjeld, synes det er veldig synd at Sunniva Gylver ikke vil handle klær i butikkene deres.

– Men det er et personlig valg, og vi ønsker ikke å kommentere det videre, skriver hun i en e-post.

Fjeld mener det er viktig å svare alle som stiller spørsmål om det etiske arbeidet til H&M.

– Arbeidet med anstendige arbeidsforhold i land med fabrikker vi kjøper fra er svært viktig for oss. Vi vet at dette engasjerer mange av våre kunder, og det er viktig for oss å svare alle som poster spørsmål rundt dette på Facebook-siden vår. Det har vi også gjort i tilfellet med Sunniva Gylver.

Ifølge Fjeld vil H&M at alle tekstilarbeidere i de landene der de produserer klær skal ha lønn som de kan leve av.

– Vi har proaktivt jobbet med miljømessige og sosiale spørsmål innenfor leverandørkjeden i mer enn 15 år. I 1997 ble vår «Code of Conduct» nedskrevet. Her stiller vi krav til våre leverandører når det gjelder lønn, arbeidsforhold, sikkerhet, arbeidernes rettigheter og mot barnearbeid, skriver pressesjefen.

– Der minstelønnen fortsatt er for lav, ønsker vi varige endringer, fortsetter hun.