Nathan får bli i Norge

Nemnda har begått to store feil, som retten mener har hatt avgjørende betydning for beslutningen om å tvangsutsende sju år gamle Nathan Eshete og familien hans. Avslaget på omgjøringssøknaden er derfor ugyldig, fastslår Oslo tingrett i sin dom tirsdag ettermiddag.

Dommen innebærer at sjuåringen og familiens hans ikke kan sendes ut før det eventuelt foreligger rettskraftig dom, ifølge familiens prosessfullmektig, advokat Arild Humlen. Kjennelsen om midlertidig forføyning betyr at myndighetene ikke kan sende ut gutten og familien hans i påvente av en eventuell endelig rettslig avklaring.

– De må ikke anke. Utlendingsnemnda (UNE) ønsker ikke å kommentere verken utfallet eller om det blir aktuelt å anke.

– Vi har akkurat mottatt dommen, og nå vil våre fagfolk lese og vurdere den, sier informasjonssjef Bjørn Lyster i UNE til NTB.

– De må ikke anke. Jeg håper det ikke blir anke, sier Nathan til Bergensavisen.

– Utlendingsnemnda kan velge å anke saken, men jeg håper inderlig at så ikke skjer. Denne familien har fortjent å få bli, sier Humlen til Bergens Tidende.

For dårlig begrunnet. Nemnda har ikke begrunnet godt nok hvorfor Nathan ikke har tilstrekkelig tilknytning til landet til at han må få bli her, mener retten. Den har ikke selv gjort noen vurdering av guttens tilknytning til Norge og hvorvidt avveiningen av det utlendingsloven kaller «barnets beste» opp mot innvandringsregulerende hensyn, er korrekt. Vurderingen til UNE er nemlig så dårlig begrunnet at det ikke er mulig å kontrollere den, fastslår retten.

– Nathan sa til meg at han var glad, men at han ikke helt skjønte hva det betydde, sier Nathans far Asfaw Eshete til NRK.no.

Familien er lettet og glad over avgjørelsen i Oslo tingrett.

– Men vi glemmer ikke at UNE har mulighet til å anke saken, sier Asfaw Eshete.

Nathan Eshete er født og oppvokst i Norge og gikk i første klasse på barneskolen da familien hans i fjor vår fikk endelig avslag på asylsøknaden.

Saksbehandlingsfeil.

Oslo tingrett mener også at UNE begikk saksbehandlingsfeil da nemnda avslo familiens søknad om omgjøring av asylavslaget. Da saken var oppe til behandling i retten, dokumenterte Nathans mor at hun ved to anledninger, i 2009 og 2011, fikk bekreftet at hun hadde lovlig, midlertidig arbeidstillatelse.

Det er rimelig at moren kunne tolke bekreftelsene dit hen at hun hadde lovlig opphold mellom 2009 og 2011, mener retten. Ikke minst ville bekreftelsene ha kunnet påvirke utfallet av UNEs behandling, hvis de var tatt med i vurderingen.

– Etter en samlet vurdering har retten kommet fram til at de ovennevnte feil er så vesentlige at de kan ha øvet innflytelse på avgjørelsen om ikke å omgjøre vedtaket om avslag på asyl på humanitært grunnlag, konkluderer tingretten.

Familiens søksmål er den første av sakene til de såkalte asylbarna som er oppe for retten etter at Høyesterett ga Utlendingsnemnda (UNE) medhold i sin praksis før jul. Høyesteretts storkammer avviste da anken i en annen sak som involverte familiene til flere asylbarn.