Mor: Tilgivelse er lojalitet

– Selv har jeg valgt å ikke legge vekt på den eller de som utførte det, men på alle gode minner. Egil hadde både rettferdighetssans og et godt hjertelag. Jeg synes det er mer lojalt overfor min sønn å samle på de gode minnene, enn å forsure livet ved å grave seg ned i hevntanker og bitre følelser, sier Solveig Tostrup Bråten

Hun er mor til Egil Tostrup Bråten, som ble drept ved Blitzhuset i Oslo for tolv år siden.

Feil vei

I et innlegg på Verdidebatt i dag svarer hun på et utdrag fra artikkelsamlingen Studier i ondskap av Arne Johan Vetlesen, som sto på trykk i Vårt Land 21. november. Et av hans poenger er at pårørende forblir mer lojal mot drapsofre ved ikke å tilgi gjerningspersonen.

Les hele Tostrup Bråtens innlegg: Ikke malplassert å forsøke å tilgi min sønns drapsmann

«Av hensyn til den forurettede krever rettferdigheten at man ikke unnskylder ødeleggelsen av liv», skrev Vetlesen.

Tostrup Bråten skriver i sitt innlegg at det er feil vei å gå.

«Selv er jeg overbevist om at min omsorgsfulle sønn ville at vi nærmeste skulle ha et best mulig liv videre (...) For meg er det mer lojalt overfor ham å forsøke å tilgi ugjerningsmennene enn det motsatte.»

Skiller

Tostrup Bråten spør om man heller bør skille mellom samfunnet og enkeltpersoner. På den måten kan det være samfunnets sak å nekte å tilgi mord, mens enkeltpersoner kan gå videre.

Ingen er pågrepet for drapet på sønnen, noe som gjør at drapet er uoppklart.

– Kan du likevel tilgi den eller de som har gjort dette?

– Spørsmålet er hypotetisk, for jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere dersom jeg stod overfor drapsmannen eller drapsmennene. Jeg vet jo ikke hvilke holdninger den eller de måtte ha. Angrer de ugjerningen? Eller bryr de seg ikke om det? Kanskje en må bli bedt om tilgivelse for å kunne tilgi? Jeg har ikke noe fasitsvar. Men jeg vil ikke gå og bære nag. Derfor vil jeg si at jeg forsøker å tilgi, sier Tostrup Bråten.

Definere tilgivelse

Ada Sofie Austegard, moren til Stine Sofie som ble drept i Baneheia i Kristiansand i 2000, er opptatt av at det ikke finnes noe fasitsvar på om man skal tilgi eller ikke.

– Det er noen som ønsker å tilgi og så har du de som overhodet ikke ønsker det. Da kan man mene akkurat hva man vil, men det er ene og alene opp til hver enkelt å ta den avgjørelsen, sier Austegard.

LES OGSÅ: Tilgivelse: Å bli glad inni seg

Hun mener det sentrale spørsmålet er hvordan man definerer tilgivelse. I årene som har gått etter Baneheia-drapet har hun spurt folk hvordan de definerer det.

– Alle kommer med forskjellige definisjoner. Min definisjon er at hvis noen har gjort urett mot meg eller noen av mine, så betyr det å tilgi at det skal være en person som jeg kan gi en klem og som jeg kan ta inn i min vennekrets, sier Austegard.

– Det kommer jeg aldri til å gjøre med de som voldtok og drepte Stine Sofie. Derfor kommer jeg heller aldri til å tilgi.

Akseptere

Austegard peker på at det uansett er viktig å akseptere den du er glad i sin skjebne, uavhengig av om du tilgir eller ikke.

– Jeg har akseptert Stine Sofies skjebne og at jeg er hennes mor. Det betyr ikke at jeg kommer til å tilgi.

Austegard advarer mot den påtvungne tilgivelse, som hun mener gjør mer skade enn den gjør godt.

– Jeg har møtt mennesker i menigheter som har blitt tvunget til å si at de tilgir, og som siden har slitt med det. Og det er fordi de ikke har hatt den ekte tilgivelsen inni seg. Da føler de seg som dårlige mennesker som ikke klarer å tilgi, sier Austegard.

– Og da er det viktig å understreke at den som ikke klarer, ønsker eller vil tilgi er et like godt menneske som den som tilgir.