Mor til Eli med Downs: Vi må ikkje gjere knefall for ultralyd

Ida Børresen, som er direktør i Utlendingsdirektoratet, rykker på egne vegne ut i Aftenposten med en sterk advarsel mot tilbudet om tidlig ultralyd til alle gravide. Forslaget ble støttet av nestleder Helga Pedersen i Ap i vinter, og siden har debatten gått høyt.

Mor til Eli. Børresen forteller at hun for 25 år siden fødte en liten jente med Downs syndrom.

– Hadde ultralyd vært et tilbud for 25 år siden, hadde hun neppe sett dagens lys, skriver Børresen.

Hun slapp å vite. – Jeg fikk et barn med Downs syndrom og reagerte med sorg og sjokk. Min første tanke var at dette barnet vil jeg ikke ha. Men da jeg ble kjent med lille Eli og forsto hva det egentlig innebar å ha et barn med Downs syndrom, var det ikke lenger noen katastrofe. Samtidig ble tanken på at jeg kunne ha valgt henne bort uutholdelig, skriver Børresen.

Downs-spor. Tidlig ultralyd er, sammen med en blodprøve som tilbys i Danmark, meget godt egnet til å spore opp foster som kan ha Downs syndrom eller andre kromosomavvik. Grunnen er en nakkefold som kan måles på fosteret rundt 12. uke. Denne nakkefolden er borte når den vanlige ultralydkontrollen skjer rundt uke 18.

Danmark har hatt tidlig ultralyd som et tilbud lenge. Der er tallet på barn som fødes med Downs syndrom blitt mer enn halvert på kort tid.

LES OGSÅ: Downs-fødslar meir enn halvert med tidleg ultralyd

Børresen viser i innlegget selv til erfaringene fra Danmark og skriver:

– I dag hevder tilhengerne av tidlig ultralydundersøkelse at forslaget ikke har noe med abortdebatten å gjøre. Det er det vanskelig å forstå, med den erfaring vi har med dagens ultralydpraksis, skriver hun i Aftenposten.

LES OGSÅ: Advarer mot treffsikker jakt på Downs

Vite mye. Hun påpeker at om kort tid vil vi enkelt kunne vite mye om fosteret tidlig i svangerskapet.

– En enkel blodprøve vil kunne si oss mer om fosteret enn en ultralydundersøkelse. Med denne kunnskapen skal kvinnen ta et umulig valg. Hun skal velge mellom liv eller død for barnet hun bærer, under tidspress og ut fra fragmentert medisinsk informasjon. Hun skal ta et valg uten barnet som korrektiv til egne og samfunnets fordommer mot sykdom og funksjonshemning. Hun skal velge i usikkerhet om samfunnets aksept og bistand om hun velger å beholde et barn som vil trenge mye bistand og omsorg.

- Ikke knefall. Børresen skriver at «hvis vi ikke ønsker en slik utvikling, må vi ta grep om fosterdiagnostikken og ikke bare gjøre knefall for teknologien».

– Som samfunn må vi la være å privatisere et alvorlig etisk spørsmål til kvinnen alene og vi må aktivt ta stilling til om vi ønsker sortering av liv etter sykdom og funksjonshemning, skriver Børresen i innlegget i Aftenposten.

LES OGSÅ: Knuste Bortens ultralyd-grep

LES OGSÅ: Marte med Downs: Har ikke jeg rett til å leve?

[ SI DIN MENING PÅ VERDIDEBATT.NO OM TIDLIG ULTRALYD TIL ALLE ]

[ LES FLERE SAKER OM TIDLIG ULTRALYD ]