MF-rektor etterlyser ros fra bedehuset

– Det er en kjensgjerning at NLM og ImF aldri har vært våre støttespillere. Samtidig har du flere organisasjoner som føler eierskap til og ansvar for MF. Den relasjonen ønsker vi å bevare, og vi utdanner jo mange fra det kristne ungdomsarbeidet, sier rektor Vidar L. Haanes ved Menighetsfakultetet.

Haanes understreker at han forstår at det blir uro når sentrale lærere ved MF gir uttrykk for «en teologi man ikke forventer skulle komme fra MF».

– Men det skriftsyn som har vært gjeldende i ImF har MF aldri delt. Vi har gitt uttrykk for et konservativt, om enn historisk-kritisk skriftsyn, sier Haanes.

Studentene skal få både «kunnskap og tillit til Guds ord og våre bekjennelsesskrifter, i tillegg til å utvikle et selvstendig teologisk skjønn», ifølge rektoren.

LES OGSÅ: Eiere mener MF skifte kurs

Tenk etter. Den norske kirke og de frivillige organisasjonene er fortsatt MFs viktigste samarbeidspartnere og støttespillere, understreker Haanes.

– Jeg vil litt forsiktig be Svein Granerud i Normisjon og Olav Skjevesland tenke etter hvor mye ressurser MF faktisk bruker på å forsyne kirken og organisasjonene med utdanning, etter- og videreutdanning, formidling, osv. Jeg synes teologien fra MF jevnt over er både bibel- og bekjennelsestro, selv om man kan komme til ulike svar i flere spørsmål, sier han

Mangfold. Som akademisk akkreditert vitenskapelig høyskole kreves det akademisk frihet for de ansatte. MF har dessuten åpnet opp mot andre kirkesamfunn, og har både katolikker og pinsevenner blant sine ansatte. Konsekvensen av mangfoldet er at flere stemmer høres, og det er viktig for kirken at teologien har en kritisk funksjon, mener rektoren.

LES OGSÅ: MF doblet inntektene på ti år

– Den enhetlige stemmen finner du til en viss grad gjennom våre høringsuttalelser og mine ledere i Lys og liv. Men det er likevel ikke lenger slik at det er én MF-stemme. Før kom vi med lærerråduttalelser, men de hadde jo alltid et mindretall og et flertall. Det ser du om du titter i Vårt Lands arkiv på det som ble sagt mellom 1972 og 1975, da et flertall i lærerrådet hadde gått inn for kvinnelige prester.

Da så man mye av det samme som nå, og mange av de samme debattantene, ifølge Haanes.

– Samtidig skulle jeg ønske at vi fikk noe mer anerkjennelse for den store innsats våre ansatte faktisk gjør for Den norske kirke og kristenliv. Man er ofte ute med kritikk og sjelden med takk og ros. Det kan faktisk være tøft for mange av våre ansatte, sier han.

LES OGSÅ: MF har et forklaringsproblem

Bedre i dag. Utenfor media får rektoren «veldig mange positive tilbakemeldinger fra prester og kristenfolk både i kirken og i organisasjonene».

– Selv om vi har denne debatten også internt, så er det en stor grad av åpenhet i diskusjonen. Etter tre store arbeidsmiljøundersøkelser er det ikke tvil om at de ansatte ved MF trives på arbeidsplassen sin. Studentene er svært fornøyde.

Han tror ikke det er særlig mange blant de ansatte som ønsker seg tilbake til gamle dager.

– Ønsker du deg tilbake til for eksempel Leiv Aalens skriftsyn, må du huske på at han ikke ville sitte i samme rom som en katolikk under andakt eller gudstjeneste. Man ønsker seg jo ikke tilbake til den strenge lutherske konfesjonalismen som kjetterdømte både katolikker og pinse-venner, sier Haanes.