Mer muslimhets enn jødehets får passere

Antirasistisk Senter fulgte Aftenposten.no, VG Nett, Facebook og dokument.no i mai og juni i år. Lederen for Antirasistisk senter advarer overfor magasinet Ny Tid mot å behandle rasisme ulikt, avhengig av hvem det rammer.

– Muslimer må tåle mye. Den antiislamske retorikken ligner på den antisemittiske, sier leder for Antirasistisk senter, Kari Helen Partapuoli, til Ny Tid.

Antisemittisme i ryggmargen. Ny Tid forteller også at den muslimske studenten Hamzah Rajpoot som en test la inn to innlegg på Aftenposten.no med samme ordlyd, bortsett fra at han det ene innlegget dreide seg om «islam», det andre om «jødedom». Han brukte beskrivelser som «diabolsk» og «livsfornektende». Innlegget som rettet seg mot jødedom, ble slettet straks. Innlegget om islam ble liggende ute.

Cora Alexa Døving er seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Hun har i tre år undersøkt antisemittisme og islamofobi i nettutgavene av Aftenposten, Dagbladet og VG i tre år. Hun påpeker at avisene er påpasselige når det gjelder antisemittisme.

– Det er bra at varsellampene blinker for antisemittisme, men lampene må blinke på flere områder, sier hun til Ny Tid.

Døving understreker at mange muslimer blir såret av det de leser i avisene.

Ulikt på nett og papir. Partapuoli i Antirasistisk Senter mener også det er forskjell på hva som slipper gjennom i nettdebattene og på debattsidene i papiravisene. Knut Olav Åmås, debattredaktør i Aftenposten, avviser at avisen har ulik praksis på papir og nett.

– Mengden av innlegg er imidlertid så enorm i nettdebattene, at det er en svær utfordring bare å få oversikt over dem, sier Åmås til Ny Tid.

Aftenposten har nå slettet innlegget fra Hamzah Rajpoot, og vil skjerpe sin praksis.

– Feilvurderinger skjer dessverre fra tid til annen, og vi har helt klart et forbedringspotensial med hensyn til å slette mer, sier Åmås.