– Meningen med livet er kjærligheten

Lucy Smith døde tirsdag etter lengre tids sykdom, skriver Uniforum ifølge NTB.

Smith var professor i barnerett ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun begynte ved Det juridiske fakultet i 1965 som universitetslektor etter å ha tatt sin embetseksamen i 1959 og først jobbet i Utenriksdepartementets rettsavdeling og som forskningsassistent og dommerfullmektig.

Hun tok sin juridiske doktorgrad i 1981 og ble utnevnt til jussprofessor i 1987. I 1992 ble hun valgt til rektor for UiO. Hun var universitetsrektor fram til nyttår 1998 da hun overlot vervet til Kaare R. Norum.

For å hedre henne for innsatsen ble administrasjonsbygningen til UiO omdømt til Lucy Smiths hus.

Smith ble også kjent for landets TV-seere som overdommer i spørrekonkurransen Kvitt eller dobbelt på NRK på 80-tallet.

Lucy Smith var gift med tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith

Vårt Land intervjuet Lucy Smith til 8. mars-avisa under vignetten «Dette har livet lært meg». Her er intervjuet:

Professoren var eneste kvinne på sitt kull da hun studerte juss. Hun sprengte grenser da hun fikk sin juridiske doktorgrad i 1981, ble juss-professor og siden rektor ved Universitetet i Oslo, som første kvinne. Børs- og verdipapirrett er enda et mannstungt område der denne kvinnen har satt seg i respekt.

Hun kaller seg ikke feminist, men allerede i 70-årene var Lucy Smith med på å forme kvinnerett som eget fagområde. Hun var blant pionerene i faget barnerett.

Som første kvinne på felt som tradisjonelt har vært dominert av menn, har du vist vei. Hva tenker du om det?

– Jeg var bevisst på det i den forstand at når jeg ble spurt om å søke posisjoner og var kvalifisert for jobben, sa jeg ja. Jeg hadde få kvinnelige forbilder, men er opptatt av å kunne være en rollemodell. Jeg er glad for at flere kvinner siden har fortalt meg at det betydde mye for dem at jeg gikk foran.

Hvordan ble du tatt i mot på mennenes enemerker?

– Stort sett har nye kolleger hilst meg hjertelig velkommen, men jeg har også møtt skepsis. Særlig de første årene jeg påtok meg styreverv i tunge selskaper i næringslivet. Som eneste kvinne i slike miljøer kunne jeg i blant bli utsatt for såkalte hersketeknikker.

Som for eksempel?

– Man sier noe i en forsamling, men ingen tar opp tråden. Ett kvarter senere sier en mann nesten akkurat det samme. Da lytter alle oppmerksomt og kommer med kommentarer og innspill som fører samtalen videre. Slikt kunne såre. På den annen side har jeg og min generasjon kvinner med høyere utdanning hatt fordel av at vi var få og ofte de eneste kvalifiserte til lederstillinger i en tid som var blitt overmoden for kvinners innsats.

Hva vet du nå, som du gjerne skulle visst da du var ung?

– Først da Gro Harlem Brundtland ble statsminister, gikk det opp for meg at kvinner ikke bare kunne være like gode som menn. De kunne til og med være bedre. Jeg har alltid visst at jenter er vel så flinke på skolen som guttene. Likevel var det i min ungdom sjeldent å se kvinner i posisjoner.

Hvilket forhold har du til kvinne-dagen?

– Jeg er ikke typen som går i tog. Men det pleier å være en veldig hyggelig markering hjemme hos Astrid Nøklebye Heiberg som 8. mars hvert år samler kvinner fra politikk, næringsliv og samfunn.

Hvilken hendelse har formet deg mest?

– En opplevelse som fortsatt sitter sterkt i, skjedde for over 60 år siden. Da lillebroren min bare var to år, ble han så alvorlig forbrent at han måtte på sykehus. Foreldrene våre var bortreist og kunne ikke nå hjem i tide, så mor ba meg dra etter til sykehuset for å besøke ham.

Han var vettskremt og gråt hjerte-skjærende da visittiden var slutt og jeg måtte gå. Pleierne forsikret meg om at han ville roe seg straks jeg var ute av syne. Kunnskapen om barnepsykologi var dårlig den gangen. Tenk en liten gutt med store smerter helt alene i en fremmed verden. Kanskje var det der min interesse for barns rettigheter ble født.

Hvorfor ble du jurist?

– På det spørsmålet pleier jeg å svare at jeg valgte jussen på grunn av en kjekk forsvarsadvokat i en film. Og det er faktisk sant. Filmen The Winslow Boy handler om en gutt på kostskole, som blir beskyldt for å stjele penger og mister skoleplassen. Heldigvis ender det godt, takket være guttens dyktige advokat. Han var så flott! Jeg var tretten år og tenkte at dette ville jeg også gjøre.

Hva er ditt beste minne fra livet?

– Med en enestående ektemann og tre flotte døtre har livet vært et langt kjede av lykkestunder. Mitt sterkeste minne nettopp nå er likevel fra i fjor, på Carstens 80-årsdag 13. juli. Vi hadde planlagt stort selskap i august da alle vennene var tilbake etter sommerferie. Så fikk jeg vite at kreftsykdommen hadde slått til på nytt. Vi avlyste selskapet, men barna insisterte på at vi i familien likevel skulle feire Carsten og glede oss over å kunne være sammen. Vi er en tett familie, barna, svigersønnene og åtte barnebarn, med mye hygge og mye latter. Det ble en magisk aften.

Hva gleder du deg mest over?

– God helse. Det høres rart ut å si det når man lever med kreft. Men så lenge jeg kan være aktiv med familien, gå på ski om vinteren og turer i skogen om sommeren, er jeg lykkelig. Fortsatt får jeg lov til å arbeide litt, jeg veileder studenter og skriver fagartikler. Det er en glede.

Og du uroer deg mest for?

– Innenfor mitt fagfelt, barnerett, skaper ny reproduksjonsteknologi store utfordringer. I dag er vi på grensen å fabrikkere barn. Egg og sæd er til salgs, og surrogatmødre kan skaffes for penger. Hjelp til ufrivillig barnløse synes jeg er bra, men hva med barnets rettigheter i alle mulige og umulige situasjoner? Etter norsk juss er den som føder barnet, barnets mor. Feltet er fullt av etiske og juridiske dilemmaer, og jussen henger etter utviklingen.

Hva angrer du mest på?

– Heldigvis ikke på så meget. Men det er dessverre slik at det jeg husker veldig godt, er de gangene jeg har kommet til å såre andre, selv om det ikke var meningen.

Hva er du mest stolt av å ha gjort?

– Mine bidrag for å fremme barns rettigheter er jeg stolt av. Først og fremst her hjemme, men også internasjonalt gjennom arbeidet for FNs barnekomité. Og sykkelen da. Jeg har syklet Trondheim-Oslo to ganger og ville fortsatt om ikke kreftsykdommen hadde stoppet meg. En bragd som gjør meg glad.

På hvilket viktig område har du skiftet mening?

– Det viktigste er kanskje mitt syn på eldre menn. Nå synes jeg de er mye mer spennende enn da jeg var ung.

Ditt beste råd til en som er ung i dag?

– Ta livet på alvor, finn dine talenter og bruk dem. Utdanning er viktig både for jenter og gutter. I det store er vi kommet langt med likestillingen i Norge. Globalt er kvinners muligheter og rett til utdanning og inntekt et kjerneproblem i mange land.

Likevel ser jeg mye overfladiskhet i vår norske virkelighet. Jeg er mor og bestemor og vet at livet må tuftes på varige verdier. Omsorg, samarbeid, engasjement. Let etter felt der nettopp du kan bidra og sett dine krefter inn, vil jeg si til de unge.

Hva er meningen med livet?

– For meg er livet breddfullt av mening, som blomsterengen en sommerdag og stjernehimmelen en augustaften. Men det viktigste er kjærligheten.