Mener feigheten rår i norsk ordskifte

Snaue tre uker etter at stiftelsen Fritt Ord tildelte 75.000 kroner i bokstipend til Anders Behring Breiviks inspirator Peder Are Nøstvold Jensen, tar stiftelsens styreleder Georg Fr. Rieber-Mohn et kraftig oppgjør med norsk debattoffentlighet.

– Det er sterke krefter som vil ha moralsk og politisk korrekthet i debattklimaet. Det er store omkostninger ved å innta andre standpunkter enn den rådende enigheten, sier Rieber-Mohn.

Han mener kirken og det norske politiske miljøet, hvis man beveger seg utenfor partipolitikken, vegrer seg for å tråkke noen på tærne.

Den tidligere riksadvokaten presiserer at han uttaler seg på vegne av seg selv.

Færre enn før. Rieber-Mohn mener det er blitt færre debattanter som viser ytringsmot.

– Hvor langt tilbake mener du utviklingen går?

– Ta for eksempel 70-tallet. Da var det enorm meningsbrytning, sier Rieber-Mohn.

Han mener det er flere områder som i dag er tabubelagte, og hvor det er vanskelig å komme til orde med motstrømsmeninger. Rieber-Mohn nevner tre eksempler:

• Å advare jenter mot at høyt alkoholforbruk og lettkleddhet kan ha sammenheng med voldtekt.

Slike ytringer blir ifølge Rieber-Mohn ofte møtt med at -meningsytreren blir beskyldt for å legge skylden over på jenta.

• Behandlingen av samer og urfolk i Finnmark.

Ut fra egne erfaringer sier Rieber-Mohn at det er mange i Finnmark som mener samene- har et overforbruk av naturen. Kritikerne vegrer seg for å si dette høyt, fordi det er et vanskelig tema i fylket. Det er en politisk oppfatning at det ble begått urett mot urfolk. Rieber-Mohn mener spørsmålet nå er om sympatien for samene har gått for langt.

• AUFs valg om å arrangere- fremtidige sommerleirer på Utøya.

Rieber-Mohn sier det finnes flere pårørende og etterlatte som synes det er støtende at det skal være politiske- sammenkomster på et sted hvor så grufulle handlinger har funnet sted. Disse synspunktene har vært for lite fremme i debatten,- mener han.

Politisk konsensus. Jostein Gripsrud er professor i medie-vitenskap ved Universitetet i Bergen. Han mener motstrømsmeninger absolutt er fremme i det norske ordskiftet, noe Fritt Ord-tildelingen til Nina Kari Monsen i 2009 viser.

Gripsrud trekker også frem at Peder Are Nøstvold Jensen, alias «Fjordman», har fått kronikker på trykk i riksaviser.

Professoren sier at medie-bildet går mot at meningsfeller debatterer i egne nisjemedier og nettsamfunn.

– De kristne debatterer i Vårt Land og Dagen, mens de sekulære finner du i for eksempel Dagbladet, sier han.

– Er det tabuer i norsk debattoffentlighet?

– Tja. Det er klart at noen- -temaer er vanskeligere å snakk-e om enn andre. Samtidig er det ytringer som man kan spørre om det tjener til noen hensikt å bringe fram i offentligheten, sier- han.

Han gir Rieber-Mohn rett i at politikerne vegrer seg for å ta opp saker som er utenfor partiprogrammene.

– De vil ikke støte fra seg folk eller velgergrupper. Generelt har politikken blitt veldig konsensusbasert, sier han.

Les i mandagens papiravis: – Han bedriver synsing: Sametingspresidentens, bistandsadvokatens og de Utøya-pårørendes kommentarer til Rieber-Mohns utspill. Les også om hvordan Den norske kirke svarer på Rieber-Mohns anklage om taushet i viktige debatter som surrogati og legers reservasjonsrett.