– Loven må tolkes

– Det er ikke mulig eller ønskelig med en lov uten tolkningsmuligheter, skriver statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet i en e-post.

Hun har forståelse for at skoleledere, kommuner og fylker kan ønske seg mindre rom for tolkning i spørsmålet.

– Men et helt firkantet regelverk vil kunne føre til at for ­eksempel enkelte muslimske jenter ikke ville ha mulighet til å lære seg å svømme, eller at skoler konsekvent deler inn klassen etter kjønn eller etnisitet. Ved å ha en mulighet til å bruke skjønn, kan skolen finne gode lokale­­ ­løsninger tilpasset den enkelte sak.

LES OGSÅ: Svømmeopplæring med flytende grenser

Sprik

– Er det greit at praksis spriker?

– Skolen skal være en møteplass for barn med ulik bakgrunn. Opplæringsloven er klar på at elevene på skolen til vanlig ikke skal deles inn i grupper etter kjønn eller etnisk tilhørighet. Samtidig åpner loven for å gjøre unntak basert på bruk av skjønn.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Hvordan skal «til vanleg» forstås?

– Det klare utgangspunktet er at det er likestilling, integrering og felles undervisning som skal ligge til grunn for gruppeinndeling. Det skal ikke være slik at en skole konsekvent og permanent deler opp elevene i grupper etter kjønn eller etnisk tilhørighet. Det vil være i strid med opplæringsloven.

Anja Bredal ved Institutt for samfunnsforskning ønsker et tydeligere regelverk. Men hun er også på linje med statssekretæren. For regelverket må ikke være for tydelig, understreker hun.

LES OGSÅ: – Religion har vikeplikt

Tradisjoner

– Norge har tradisjon for at skoleledere har stor frihet til å gjøre lokale tilpasninger og finne pragmatiske løsninger. I spørsmål som berører religion, taler mye for å jobbe tett på familiene for å finne kompromisser. Det hadde vært dumt om nasjonale retningslinjer blir så entydige at de skyver bort familier man kunne fått med seg, sier Anja Bredal.