‘Livskrise er den nye forkjølelsen’

– Folk velger i større grad fastlegen for å ta opp livskriser, sier nestleder i Allmennlegeforeningen, Ivar Halvorsen.

I 2014 er det ikke fysiske lidelser, men derimot angst, depresjon, smerter og tretthet som vi drar til legekontoret for. Besøksstatistikkene på legekontoret har endret seg forteller en av sørlandets mest erfarne kommuneleger, Stein Erik Grytten i Mandal.

– Jeg pleier å si det litt flåsete om at halvparten av mine pasienter har en eller annen livskrise. Livskriser er blitt like vanlig som forkjølelse. Tidligere handlet legebesøk mest om fysiske sykdommer, men bildet har endret seg dramatisk, sa Grytten til Fædrelandsvennen i forrige uke.

Høye krav. Grytten tror bakgrunnen er sammensatt, men peker på to ting: Hyppige skifter av nære relasjoner og samfunnet som setter urimelig høye krav til oss: Vi skal nå opp til krav om et familieliv med hus, hytte, biler og andre materielle goder. Mange takler ikke å henge med på karusellen, og bygger opp en falsk fasade for å fremstå vellykket.

– Etterhvert blir selve livet for stort og tøft, sier Grytten til avisen og legger til:

– Mange sliter når de blir skilt og mister familiestrukturen. Det fører ofte med seg uro og konflikter. Når man også bygger partnere hyppigere enn tidligere, er det mange som mister stabiliteten i hverdagen, sier kommunelegen i Mandal.

Samfunnets valg. Til Vårt Land sier Grytten at livskrisene er en samfunnsutfordring:

– Dette er jo ikke noe som folk velger, men noe som samfunnet velger.

Det er ikke Allmennlegeforeningen helt enig i.

– Folk er nok ikke dårligere til å klare påkjenninger enn før. Men vi har hatt fastlegetjenesten siden 2001 og mange føler at de kjenner fastlegen sin godt, og flere har derfor det som sitt førstevalg for å ta opp vanskelige ting, sier nestleder Ivar Halvorsen.

Organisasjonen Mental Helse støtter derimot Grytten:

– Når man går til lege er det gjerne fordi man trenger pause fra et arbeidsforhold. Og jeg tror dette reflekterer at vi er blitt mer åpne om psykiske lidelser. Jeg tror dessuten det spiller inn hvordan vi har evner å håndtere sorg og tunge situasjoner i livet. Vi lever jo i et veldig vellykket samfunn, og det er mange som ikke tør å snakke med andre om tunge ting. Vi er redde for reaksjonene, sier organisasjonens landsleder Dagfinn Bjørgen

Mellomledd? Det varierer imidlertid fra kommune til kommune hvilken hjelp man kan få til å takle livskriser, ifølge Bjørgen. Og han mener det ikke bare er en fordel at fastlegen er første kontaktpunkt når folk skal takle livskriser.

Mange ganger holder det med noen samtaler for å ordne ting. Fastlegen kan iblant bli et tungvint mellomledd, mener han.

Men Grytten peker på at kroppslige smerter og psykiske smerter gjerne henger sammen;

– En fastlege vil kunne sortere hva som er hva, sier han til Vårt Land.

Også Ivar Halvorsen vil holde på fastlegen som primærkontakt:

– Fastlegens styrke er at han kjenner deg fra før, i alt fra jobbakgrunn til familiehistorie.