Frp-statsråd Sylvi Listhaug nekter å fortelle hvem hun jobbet for mens hun var ansatt i PR-selskapet First House. Ledelsen i selskapet har heller ikke vært villige til å gi ut denne informasjonen.
VÅRT LAND MENER: Vilje til åpenhet bør være det største budet for en statsråd.
Avisen får imidlertid bekreftet fra flere uavhengige kilder at lavpriskjeden Rema 1000 har vært en av Listhaugs kunder under tiden i First House.
Samme prinsipper. Landbruks- og matminister Listhaug har vært en av flere sentrale First House-medarbeidere som har bistått Rema 1000, og hun har hatt flere møter med dem. Kontakten skal ha pågått til etter valget, men opphørte etter at Frp-politikeren ble utnevnt til statsråd.
– Jeg vil ikke kommentere hvem jeg har jobbet for. Jeg har levert en liste til departementsråden, slik at dette vil bli tatt opp ved spørsmål om habilitet. Vi følger for øvrig akkurat samme prinsipper som forrige regjering. Den hadde statssekretærer som hadde vært i PR-bransjen, sier Listhaug til Dagens Næringsliv.
Åpne om kundeforhold. Flere selskaper i matvarebransjen, som landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) nå har det øverste ansvaret for, er imidlertid åpne om at de er kunder hos First House, skriver VG fredag. Dette er:
Orkla, Coop Norge, Axellus AS (produsent av Møllers tran og Nutrilett), Coca-Cola, Norges Bondelag, Dagligvareleverandørenes forening, Norske sjokoladefabrikkers forening, NHO Mat og drikke og Bryggeri- og drikkevareforeningen.
Lovbrudd. Det er lovbrudd å holde Sylvi Listhaugs kundelister hemmelig, mener flere av Norges fremste juridiske eksperter. Landbruksministeren begrunner hemmeligholdelsen med konkurransehensyn og taushetsplikt, men det er i strid med både offentlighetsloven og forvaltningsloven, slår to av Norges fremste eksperter på området fast overfor Aftenposten.
– Her begår departementet en grov bommert. De kan ikke bruke forvaltningsloven, sier Erik Boe, jussprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) og ekspert på forvaltningsrett.
Kollega Jan Fridthjof Bernt er enig.
– Hvem First House har et kundeforhold til, kan etter min mening ikke i seg selv være taushetsbelagt, sier professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen (UiB). (©NTB)
