Lærerstudenter dropper RLE-faget

Faget legges i praksis ned, advarer høgskolelektor.

Beate Børresen er høgskolelektor i Religion, livssyn og etikk (RLE) ved Høgskolen i Oslo. Hun frykter at framtidas lærere ikke blir godt nok rustet til å møte en skolehverdag der elevenes kulturelle og religiøse bakgrunn er blitt langt mer mangfoldig.

RLE-faget er ikke lenger er obligatorisk i lærerutdanningen.

– Derfor er det i ferd med å opphøre som fag, sier Børresen.

Dermed blir det færre og færre lærere som kommer ut i skolen med kompetanse til å undervise i faget.

LES OGSÅ: RLE blir valgfritt for lærere

LES OGSÅ: Kvalbein: RLE-faget fremmer sekulær ateisme

LES OGSÅ: I dag forsvinner K-en

– Blir borte. Hun viser til at svært få studenter velger faget, og at fagmiljøene også dermed gradvis bygges ned. Høgskolen i Oslo går fra å ha ni RLE-klasser til én. Børresen påpeker at nettopp RLE er et fag der et tema som økende jødehat i Oslo-skolen kunne vært håndtert.

Stortinget vedtok den nye grunnskolelærerutdanningen våren 2009, og RLE-faget ble fjernet som obligatorisk fag fra høsten 2010. Studenter kan velge RLE som halvtårsenhet eller påbygningsfag med 10 studiepoeng, men også det gjør færre studenter nå.

I debatten i Stortinget understreket representantene for regjeringen at det nye faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) skal gi lærere den kunnskapen de generelt trenger om religion, livssyn og etikk. Børresen opplever at det ikke har skjedd.

– RLE-emner er helt ute av den obligatoriske utdanningen, sier hun.

Valgfag. Børresens kollega ved Høgskolen i Oslo, Per Anders Aas, merker at færre studenter velger faget som fordypning.

– Vi har hatt en kjempepågang til RLE. Nå merker vi stor forandring. Uten kjennskap til faget på forhånd er det svært få som melder seg - i hvert fall her i Oslo, sier Aas.

Han erfarer at studentene som tar RLE, opplever faget som et svært viktig. Men Aas tror at mange i utgangspunktet har fordommer eller ikke tror faget er viktig for dem.

– Svake føringer. Lars Unstad, høgskolelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, spurte nylig i en e-post til seksjonslederne i RLE ved lærerhøgskolene hvordan det nye PEL-faget fungerte. Han forteller at mange opplevde at føringene fra departementet var svake, slik at mye blir overlatt til hvert enkelt utdanningssted.

Noen steder tar pedagogikkseksjonen ansvar for hele det nye PEL-faget selv. Han påpeker at for rene pedagoger kan det være fristende å fortsette som før, uten å ta høyde for at faget også heter «elevkunnskap».

Unstad mener organiseringen ikke er viktigst, men at høgskolene spiller på RLE-kompetansen.

– RLE-lærerne sitter med den beste fagkunnskapen om hva religion gjør i elevenes personlighetsutvikling og dannelse, sier Unstad.

Han påpeker for eksempel at en del pedagogikk-lærere mangler grunnleggende kunnskap som gjør at man ikke bare sier at «vi ikke skal bruke svinekjøtt i timene på skolen», men også forstår hva det innebærer for en muslim eller jøde å holde seg unna svinekjøtt.

Børresen tror det verserer en del fordommer mot RLE-faget, samtidig som mange pedagogikk-lærere er lite interessert i religion.

– De ser på den delen av barnas liv som lite interessant, og noen skjønner ikke hva det dreier seg om og hvilken betydning det har for elevene, sier hun.