Langreiste julegaver rammer klimaregnskap

Thailand-Amsterdam-Skien-Oslo. Speilreflekskameraene har reist langt før de nå trilles ut for salg i Norges største Expert-butikk, som ligger i Oslo. Her går omsetningen kraftig opp i ukene før jul. I snitt skal nordmenn julehandle for nærmere 10.000 kroner hver, sier handelsstandens prognoser.
Men fordi svært mye av det som selges i norske butikker, fra elektronikk, sportsutstyr, sparedusjer, tapeter til biler, transporteres fra alle kanter av verden, lyser klimaregnskapet av røde tall. CO2-utslippene øker nemlig i de nordiske landene. Og forklaringen er vareimporten, fastslår en ny forskningsrapport.
– Alt snakket om at vi lever i en postindustriell æra er bare tull. Industrien finnes bare i andre land som vi kjøper varer fra, sier sivilingeniør Christian Solli ved klimaforskningssentret Misa som sammen med Cicero i Oslo står bak rapporten.

Trass i gass. Forskerne har sett på hvordan klimafotavtrykket til de nordiske landene påvirkes av internasjonal handel. Modellen de har brukt innebærer at utslipp knyttet til varer produsert i andre nasjoner havner på vårt klimaregnskap. Tilsvarende havner utslippene knyttet til våre egne eksportvarer, deriblant olje og gass, på mottakerlandets klimaregnskap. Totalt har de nordiske landene likevel en negativ handelsbalanse.
– Det er større utslipp bakt inn i de varene vi importerer enn hva som er innbakt i de varene vi eksporterer til utlandet, utdyper Solli.
70 millioner tonn klimagasser som slippes ut globalt kan knyttes til konsum i Norge.
– Hva bør dette ha å si for klimapolitikken?
– Det er ikke nødvendigvis slik at vi løser klimaproblemene dersom vi gjør vilkårene ulevelige for industri i Norge. Følgen blir trolig at de som bruker produktene dermed bare kjøper det inn fra et land der tilsvarende varer bare produseres på desto dårligere måter.

Dystert. Han ser dystert på utsiktene. Selv om man lykkes i å skape lave utslipp per innbygger, vil det oppveies av høy import.
– Undersøkelsen viser dessverre at det er vanskeligere å løse klimaproblemet enn vi tror, og enn hva politikerne gjerne fremstiller. For selv om det skjer forbedringer her hjemme, spises dette opp av at konsumet øker i volum ettersom vi får mer og mer penger å bruke.
De importrelaterte utslippene er målt ved tre årstall. Akkurat for Norges del er imidlertid tallene for ufullstendige til at den historiske utviklingen kan måles. Neste år ventes nye datasett.
– Da kan vi si mer om tendensen også her hjemme. Men generelt for de andre nasjonene ser vi at klimafotavtrykket vokser, og det kommer det til å gjøre selv om utslippene lokalt skulle stagnere.