Nyheter

‘La Afrika bygge skolene selv’

Biskop fra Uganda mener det er feil at norske penger brukes på offentlige oppgaver i afrikanske land.

Norge er raus med bistandskronene. Siden 1960 har skiftende regjeringer sendt hele 343 milliarder kroner til en lang rekke land på fem kontinent. Siktemålet med sjekkene har vært utvikling og vekst.

Afrika har fått aller mest. Norge har vært så rause med afrikanske land at kontinentet har fått over dobbelt så mye bistand som Asia i årene 1960-2010, viser tall fra Norad:

Afrika: 95,5 milliarder.

Asia: 45,6 milliarder.

Amerika: 16,3 milliarder.

Europa: 14 milliarder.

Midtøsten: 11,1 milliarder.

Oseania: 124,6 millioner.

Ikke geografisk fordelt: 160,1 milliarder.

På en konferanse i Oslo tirsdag vil denne pengeflommen bli utfordret av kirkefolk fra Afrika, blant andre biskop Zak Niringiye fra Uganda.

Regjeringers ansvar. Niringiye er biskop i den anglikanske kirken i Uganda og mener det blir helt feil når bistandskroner fra rike land som Norge går til å finansiere oppgaver som er afrikanske regjeringers eget ansvar.

– Afrikanske regjeringer bør selv være i stand til å bygge og drive klinikker og skoler slik som i andre deler av verden, eksemplifiserer han.

Niringiye sier slike utviklingsprosjekter er det samme som å sy puter under nasjonale myndigheter. Han mener det er de folkevalgte i landene selv som må bygge viktige institusjoner til folket.

– Det er derfor de er kalt regjeringer, supplerer dr. David Kaulem, regional koordinator i Det afrikanske forumet for katolsk sosiallære.

Korrupsjon. Valentine Gitoho fra Kenya følger opp:

– Det store pengeoverføringene forbundet med bistand har i mange tilfeller skapt en kanal for korrupsjon.

Økonomi- og ledelseskonsulenten med erfaring fra kirkelig bistandsarbeid i Vest-Afrika mener forholdene har gått på verdigheten løs både for givere og mottakere.

De tre afrikanerne, som mandag deltok på et formøte i Frelsesarmeens hovedkvarter i Oslo, mener det bør tenkes nytt.

Nytt vokabular? – Bistand må utgjøres av investeringer som er bærekraftige. Prosjekter må kunne fortsette etter at pengeoverføringene opphører, sier Gitoho.

Niringiye mener vokabularet må endres bort fra ord som handler om bistand gitt av en part og passivt tatt i mot av en annen.

Nødhjelp. – Vi er alle givere. Vi har alle gaver, sier biskopen, som presiserer at han mener det fortsatt vil være behov for nødhjelp, i Afrika som i alle andre deler av verden.

– Problemet er ofte at bistand forveksles med nødhjelp. Mye av det såkalte bistandsarbeidet som drives i Afrika i dag er bare det: nødhjelp.

I et debattinnlegg i Vårt Lands papirutgave tirsdag sier de seks organisasjonens bak konferansen seg enige i mye av kritikken fra de afrikanske kirkerepresentantene.

Selvransakende organisasjoner. – Ved å ta det ansvaret som de afrikanske myndighetene skulle tatt, skaper vi et demokratisk problem. Myndighetene står til ansvar overfor norske donorer og ikke overfor sin egen befolkning, skriver generalsekretær Jørn Lemvik i Digni, generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i Caritas, generalsekretær Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen, generalsekretær Ørnulf Steen i Norges Kristne Råd, styreleder Kristin Eskeland i Kvekerhjelp og daglig leder Birgit Philipsen i Adra Norge.

– Ofte er det vi i vesten som definerer, nesten selvfølgelig og uten vesentlig kritisk refleksjon, hva som er god utvikling i Afrika. På denne måten står vi i fare for å redusere det lokale eierskapet til å være noe langt mindre en definisjonsmakt over eget liv og utvikling. Ofte har vi med våre penger og verdier omskapt afrikanske organisasjoner i vårt bilde. Ødelagt og forskjøvet. Noen ganger har vi så å si kjørt bulldoser over vakre afrikanske verdier. Ofte har vi ikke forstått eller villet forstå de mange, negative konsekvenser av vår norske selvgode arroganse, skriver de seks.

Les hele debattinnlegget i Vårt Lands papirutgave tirsdag.

Vellykket bistand? Arrangørene stiller svært kritiske spørsmål til bistanden som er blitt heiet fram i tiår: Norge bør gi mer til Afrika.

– Det å drive norsk bistand i Afrika er både omstritt og utfordrende. Et viktig spørsmål er i hvilken grad norsk bistand til Afrika er vellykket? Hvem tjener i så fall mest på bistand? Er det Afrika eller er det Norge, som får blankpusset sitt omdømme og gitt nordmenn en følelse av overlegen godhet, spør de seks lederne.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter