Nyheter

Kritisk til at FN slipper billigere

Frivillige organisasjoner må fryse alle betalinger ved mistanke om korrpusjon og betale tilbake misligholdte midler. Det må ikke FN.

Leder for Bistandstorgets antikorrupsjonsgruppe, Aud-Karin Hovi, kritiserer norske myndigheter for å stille strengere korrupsjonskrav til frivillige organisasjoner enn til organisasjoner FN-familien.

– Vi ønsker å bli kontrollert, men vi vil at kontrollen skal være like sterk for FN. Ellers kan det se ut som det er flere korrupsjonssaker i frivillig sektor enn i FN-systemet, noe jeg ikke tror det er, sier Hovi.

LES OGSÅ: Misjonsbistand hyrer korrupsjonsjegere

Fryser støtte. Ved «begrunnet mistanke» om økonomiske misligheter, krever Utenriksdepartementet (UD) at overføringer til det berørte prosjektet fryses umiddelbart. Midlene skal stoppes til saken er ferdig undersøkt. Viser undersøkelsene noe galt, skal de misligholdte beløpene betales tilbake til Staten.

– Disse reglene kan bety at ingen på prosjektet får utbetalt lønn mens mistanken undersøkes nærmere. Men det samme kravet gjelder ikke FN, påpeker Hovi, som også er økonomirådgiver i Digni, som samordner norsk misjonsbistand.

For FN og andre internasjonale organisasjoner forutsetter UD at de selv har systemer som håndterer mulig korrupsjon. Dette må de kunne dokumentere, ifølge et notat fra Sentral kontrollenhet i UD som definerer hva Norges nulltoleranse for korrupsjon betyr i praksis.

LES OGSÅ: Strømmestiftelsen bryter med MYSA

FN sier nei. For 2012 har Norge bevilget 4,3 milliarder kroner i bistandsmidler til FN. I tillegg betaler Norge rundt 600 millioner kroner til driften av FN, fredsbevarende operasjoner og FNs særorganisasjoner.

Arne Sannes Bjørnstad i Sentral kontrollenhet påpeker at det er forskjell på prosjektstøtte og såkalt kjernestøtte til FN.

– I prosjektavtaler er det lettere å få inn de vanlige kravene. Men i kjernestøtten til driften av FN og FNs organisasjoner, er det ikke mulig å få inn.

– Hvorfor?

– Dette er penger som FN-organisasjonene disponerer over fritt, slik som «medlemskontingenten» til FN, sier Bjørnstad.

FN har egne enheter som skal etterforske mistanker om misligheter, og FN skal melde fra om saker til giverlandet. Blir kjernestøtte misligholdt og tilbakebetalt, går pengene inn i FN-budsjettene igjen, og gjerne samme organisasjon som misligholdet skjedde.

– Kan dere for prosjektstøtte fryse støtten mens saken undersøkes, slik dere gjør overfor andre?

– Når vi får vite om mistanken og fryser vi videre utbetalinger. Det som ofte er en utfordring, også med støtte til frivillige organisasjoner, er at vi får vite om mistanken når hele tilskuddet til prosjektet allerede er utbetalt.

LES OGSÅ: Mener Lysbakken-penger er korrupsjon

Medlemsstatene bestemmer. Bjørnstad er klar over at frivillige organisasjoner synes det er uheldig at reglene ikke er de samme for FN.

– FN følger de reglene som medlemsstatene har laget. Norge arbeider for å styrke kontrollen i FN-systemet og deres åpenhet om pengebruk og mislighetssaker. Men vi er ikke nødvendigvis alltid i flertall, påpeker han.

– Hva slags dokumentasjon har dere fra FN-familien på at de har gode nok tiltak mot korrupsjon?

– Vi sjekker selv og samarbeider med andre land, blant annet gjennom et nettverk av likesinnede land.

– Hvor trygge er dere på at FN følger godt opp mistanker?

– FN synes å ha et godt kontrollsystem, selv om det kan bli enda bedre. Det vi gjerne hadde sett, var at vi fikk mer informasjon, blant annet innsyn i internrevisjonsrapporter.

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter