Nyheter

Kritiserer politikerne, ikke kirken, etter 22. juli

22. juli skulle vært markert felles utenfor kirken, men det er myndighetenes skyld at det ble som det ble, mener Human-Etisk forbund.

– Kirken og Gud fikk for mye plass, uttalte Trond Blattmann, leder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, i et intervju med Fædrelandsvennen denne uken.

Han er medlem av Den norske kirke, men var aldri innom noen kirke etter at han mistet sønnen på Utøya.

– Jeg spør meg hvorfor det automatisk er kirken som kobles inn ved slike store kriser, sier Blattmann.

Han understreker overfor Vårt Land at dette ikke er kirkens feil. Blattmann etterlyser tilbud der alle kan finne sin plass.

LES SAKEN HER: – Kirken og Gud fikk for mye plass etter 22.juli

Nøytral fellesmarkering

Også Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund, mener at 22. juli skulle vært markert felles utenfor kirken.

– Dette burde vært en selvfølge i de fire nasjonale markeringene etter 22. juli, nettopp fordi det var et angrep på mangfoldet, sier han.

Samtidig er han glad for at Blattmann ikke kritiserer kirken.

– Oppfordringen går først og fremst til myndighetene om at de blir seg mer bevisst mangfoldet av tro og livssyn i samfunnet, og lærer seg å tenke inkludering ved nasjonale markeringer, sier han.

LES MER: Rektorer famler når ikke-kristne elever dør

Alle livssynssamfunn

Samlingen i Oslo rådhus etter tsunamien mener han er er et godt eksempel på hvordan nasjonal sorg kan markeres uten å gi spesielle trossamfunn forrang.

– Der sto hele regnbuen av livssynssamfunn skulder til skulder i vakre og verdige omgivelser og framførte sanger vi alle kunne være med på. Det er slik det burde gjøres, i alle fall i de store byene der det finnes kinoer, saler og rådhus som verken tilhører Human-Etisk Forbud eller trossamfunn. I mindre bygdesamfunn kan kanskje kirken være det eneste lokalet som passer, sier han.

LES MER: Statlig pengedryss til kirkens minnemarkering

Ny begrunnelse

Skillet mellom stat og kirke behøver ikke bety at Den norske kirke må ha en mindre synlig plass i samfunnet, understreker Harald Hegstad, professor ved Menighetsfakultetet.

– Forskjellen er at denne plassen ikke lenger er begrunnet i en status som statens religionsvesen, men ut fra oppslutning, tilgjengelighet og kompetanse, sier han.

Hegstad viser til at en stor andel av befolkningen er medlemmer av Den norske kirke, at alle lokalsamfunn har kirker og ansatte, og at kirken har kompetanse til å møte sørgende og til å stå for ritualer.

– Men kirken skal vokte seg for å kreve noen bestemt plass i disse sammenhenger. Holdningen må være å tilby sine tjenester når de blir etterspurt. Mitt inntrykk er at det skjedde etter 22. juli-tragedien, ikke at kirken «kuppet» sorgen, sier Hegstad.

LES MER: Staten sørger i kirken

Reagerer spontant

Ida Marie Høeg, forsker i Stiftelsen Kirkeforskning, understreker at når en tragedie rammer et samfunn, skal det tas beslutninger raskt om hvor samlinger skal være og hvilke krefter det er naturlig å engasjere.

– Det er karakteristisk at underliggende kulturelle mønstre og strukturer aktiveres når tragedier skjer. Man gjør det som føles naturlig, og viser medfølelse og engasjement uten nødvendigvis å problematisere hvordan, sier Høeg.

Hun mener at dette viste seg 22. juli både ved at folk utformet nye ritualer og sluttet opp om markeringer hos etablerte institusjoner.

LES MER: – 22. juli-gudstjeneste tråkket på min redelighet

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter