Kritiserer KrF for våpenrasling

Klok av skade etter år preget av militære intervensjoner, med og uten FN-mandat, ønsker Senterpartiets leder en mer tilbakeholden forsvarspolitisk linje.

– Jeg synes det er veldig rart at KrF, som vi pleier å stå sammen med i disse sakene, har fått sånn stor tro på å sende norske soldater til Nord-Irak og Syria, sier Trygve Slagsvold Vedum til Vårt Land.

Fredag satte KrF-leder Knut Arild Hareide døra på gløtt for et norsk militært bidrag i kampen mot Den islamske stats (IS) herjinger.

LES OGSÅ: N for kristen

KrF først ute

– Dersom FNs sikkerhetsråd ber verdens nasjoner om å ta et oppgjør med IS, så må Norge ta sin del av ansvaret. Om nødvendig må vi bidra med militære krefter, forutsatt at det ligger et FN-mandat i bunnen, sa Hareide i sin åpningstale til KrFs landsstyremøte, ifølge NTB.

Slagsvold Vedum peker på at KrF Aust-Agders Ingolf Ropstad dro i gang diskusjonen. Ropstad etterlyser en FN-undersøkelse av om det pågår et folkemord. «I så fall er konsekvensen at det internasjonale samfunnet må gripe inn, og da må vi også være villige til å bruke militære virkemidler», sa han til Dagen.

– Det overrasker meg at KrF var først ute med dette. KrF og Sp har tidligere klart å løfte fram at det ikke finnes noen «quick fix» i slike saker, sier Slagsvold Vedum.

LES OGSÅ: Hareide sier Norge må bidra militært i Syria

Uaktuelt med bakketropper

Beskjeden fra Sp-lederen er tydelig: «Ingen norske støvler på irakisk jord».

USAs utenriksminister oppfordret fredag ni land til å bidra i en militærkoalisjon, ifølge NTB. Men John Kerry understreket at det ikke blir snakk om bakketropper.

– Nato har ikke diskutert bakketropper. KrF forutsetter et FN-mandat. Utelukker Sp å støtte andre militære bidrag om FN ber om det?

– Vi pleier alltid å følge et FN-mandat, men vi må ha en forsiktig holdning. Å sende bakketropper er jeg særdeles skeptisk til. Vi kan gjøre en vesentlig forskjell humanitært. Et militært bidrag blir mer for å vise flagg. Et ekstraordinært stort bistandsbudsjett vil være et viktigere bidrag. Vi må dessuten ta imot flyktninger, også skadde flyktninger.

LES OGSÅ: Sp: Øk bistanden til over én prosent

«Veldig rar kritikk»

KrF-leder Knut Arild Hareide synes kritikken fra Slagsvold Vedum er «veldig rar».

– Sp satt i en regjering som sendte fly for å bombe Libya uten å konsultere Stortinget, sier Hareide.

Han karakteriserer IS sin fremmarsj, og situasjonen i Irak og Syria, som «en av de mest alvorlige vi har sett». Hareide viser til et brev fra kristne menigheter i Libanon og Syria, som er omtalt i Vårt Land.

– De er bekymret for at den kristne delen av Midtøsten kan utslettes. IS er noe av det mest barbariske verden har sett siden 2. verdenskrig, sier Hareide.

Mandag sist uke antydet en FN-komité at IS kan være skyldige i brudd mot folkeretten og at en må vurdere sanksjoner, påpeker KrF-lederen, og legger til:

– Verdenssamfunnet er folkerettslig forpliktet til å stille opp hvis det skjer massedrap mot menneskeheten. Så det finnes også forpliktelser her. Storsamfunnet har sviktet før, for eksempel i Rwanda.

LES OGSÅ: Svenske KrF er i katastrofemodus

Må være forberedt

– Bør Norge bidra med bakkestyrker om det kommer et FN-mandat?

– Jeg er ingen militær fagperson, men det er veldig få som tror at det er bakketropper Norge kan bidra med. Jeg enig i at den humanitære delen er der vi har best mulighet til å bidra.

KrF har ikke tatt stilling til hva Norge bør gjøre ved et eventuelt FN-mandat, ifølge Hareide.

– KrF står ved det som har vært sentrums tenkning: Vi stiller opp når situasjonen er ekstraordinær. Om FN ber Norge bidra, så vurderer vi det og er forberedt på å ta en innsats.

Han tror respekten for en humanitær militærintervensjon med et FN-mandat vil være større i regionen, enn om det er Nato som handler.

– FN-sporet har vært viktig for KrF hele tiden, sier Hareide.

Ønsker ny forsvarspolitikk

– Er dere egentlig uenige, Slagsvold Vedum?

– Vi må ha en holdning som land i forkant av en FN-forespørsel: Mener vi et militært bidrag er rett og en del av løsningen, sier Sp-lederen.

Han er bekymret for at saken kan få «en egen dynamikk».

– Da føler man at man må sende styrker for å vise politisk handlekraft. Når det kommer til stykket skal Stortinget stå samlet, men vi må virkelig tørre å ta en ordentlig debatt i forkant, sier Slagsvold Vedum, som etterlyser en endring i norsk forsvarspolitikk.

– Vi må være mer tilbakeholdne og drøfte om vi skal bruke forsvaret som utenrikspolitisk verktøy. Vi må konsentrere oss om nærområdene, særlig nordområdene.

Tar selvkritikk

Det nye tusenåret har vært preget av militære intervensjoner, med og uten FN-velsignelse. Den rødgrønne regjeringen sørget for at norske fly bidro i bombingen av Libya. Slagsvold Vedum er usikker på hvor mye godt det bidro med.

– Vi hadde et klart FN-mandat, men ser jo hvordan det har gått. Vi må vise ydmykhet og reflektere over hva slike aksjoner og vår tunge tilstedeværelse i Afghanistan fører til. Vi vet av erfaring at om regionale og lokale krefter ikke står i spissen, så lykkes det ikke. Derfor må vi støtte opp om moderate krefter i regionen.

– Finnes de? Eksperter har sådd tvil om disse moderate kreftene for Syrias del, i alle fall.

– Vi må bidra til stabil situasjon i nabolandene, som sliter med de enorme flyktningstrømmene. Vi må for eksempel gå tungt inn i Jordan. Bistandsbudsjettet må økes, sier Trygve Slagsvold Vedum.