En undersøkelse om ytringsfrihetens status i Norge, som ble presentert onsdag, viser at mange etniske og religiøse minoriteter vegrer seg for å gå inn i offentlig debatt. De frykter sanksjoner fra sine egne eller storsamfunnet.
– Hvis omkostningene av å ytre seg i offentligheten blir for store, kan det føre til at folk legger lokk på meningene sine og at vi mister stemmer i den offentlige debatten, mener samfunnsforsker Arnfinn Midtbøen.
LES SAKEN HER: Våger ikke debatt – frykter hets
Sier nei til homofili, kalles rasist
Et av de områdene der vi risikerer at mindretallets standpunkter ikke blir hørt er i homofilidebatten, mener Kari Steen-Johnsen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, som også har bidratt i undersøkelsen.
– Kritikk av homofilt samliv kan oppleves som så kontroversielt at man risikerer ikke å bli tatt seriøst på andre områder, forteller forskeren.
Hun viser til en av de kristenkonservative debattantene som ble intervjuet av forskerne, som mente det ble bedrevet «hitling» i homofilispørsmålet i offentligheten.
– Med hitling mener han at det ikke er uvanlig å koble et nei til homofilt samliv til rasisme. Grunnen er at det oppfattes like alvorlig å forskjellsbehandle ut fra rase som ut fra seksualitet, så dersom du gjør det siste, oppfattes du som rasist, forklarer forskeren.
LES MER: – Jeg har begrenset meg selv veldig
Velger å holde seg unna
Når forskerne intervjuet profilerte debattanter fra ulike religiøse og etniske bakgrunner, fant de at vegringen mot å diskutere homofili gikk på tvers av religion, bare med forskjellig utgangspunkt: For konservative kristne var utfordringen motbør fra den liberale majoriteten, mens for liberale muslimer, var problemet at de fikk sterke reaksjoner fra religiøst konservative.
– Disse debattantene er supertøffe og herdet, og har valgt å stå i et til tider tøft, offentlig ordskifte. Men allikevel er det noen temaer de helt bevisst velger ikke å gå inn i, og homofili er et av disse områdene forteller Steen-Johnsen.