Nyheter

Kristne legar vil nekte prøverør

Legar bør kunne nekte å vere med på prøverøyrsmetoden sidan spirande liv blir øydelagde, meiner Norges kristelige legeforening.

Etikkutvalet i Norges kristelige legeforening (NKLF) ønskjer å utvide reservasjonsretten helsepersonell har i dag. I ei fersk utgreiing om reservasjonsretten seier utvalet at legar må få lov til å nekte å utføre prøverøyrsforsøk fordi dette handlar om å øydeleggje menneskeliv. Forslaget skal opp til debatt og vedtak på generalforsamlinga i NKLF i helga.

Lovfesta rett. I dag har helsepersonell lovfesta rett til å reservere seg mot å vere med på abortinngrep. Stortinget har også bede regjeringa leggje til rette for at legar kan nekte å gje assistert befruktning til lesbiske og homofile. Etter at Rådet for legeetikk tok opp saka, har Helsedepartementet gått god for at fastlegar også kan nekte å vise lesbiske og homofile vidare til assistert befruktning. Departementet har overlate til kommunane å syte for at lesbiske og homofile likevel får den hjelpa dei har krav på.

Etikkutvalet i NKLF går også – etter å vege for og mot – inn for å krevje rett til å nekte å hjelpe lesbiske og homofile til assistert befruktning.

Dette siste er blitt utfordra av Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjering (LLH) som har protestert i eit brev til departementet – som enno ikkje har svart. I brevet viser LLH til medlemmar som er blitt avviste av fastlegen når dei har bede om å bli viste til assistert befruktning. LLH kritiserer også at det ikkje finst prosedyrer for korleis ein lege kan få reservere seg, i motsetnad til ved abortinngrep.

Ny strid. Morten Magelssen i Norges kristelige legeforening er budd på ein ny politisk runde om denne reservasjonsretten.

– Retten til å reservere seg mot å vise lesbiske og homofile vidare til assistert befruktning er prinsipielt sett svakare fundert enn retten til å reservere seg mot abortinngrep. Vi har, etter å ha sett på argumenta for og mot og fått fram nyansane, likevel landa på at legar bør kunne reservere seg, seier Magelssen til Vårt Land.

Utvalet presiserer at dagens rett til å nekte å gje assistert befruktning til einslege og homofile par ikkje bør handle om problem med livsstilen deira. Grunngjevinga må vere ei sterk overtyding om at det er til barns beste å vekse opp med både ei mor og ein far.

Magelssen seier at dei ikkje har valt om dei i tilfelle ja på generalforsamlinga skal fremje kravet aktivt overfor politiske styresmakter, eller liggje lågt.

«God sak» Magelssen seier derimot at legar som krev reservasjonsrett frå all bruk av prøverøyrsmetoden, etter utvalet sitt syn, har ei god sak. Utvalet slår fast at menneskelivet startar i befruktninga. Slik prøverøyrsmetoden (IVF) vert praktisert dei fleste stader, vert det befrukta langt fleire egg enn det talet på barn paret ønskjer. Embryo – eller spirande liv – som blir til overs, blir ofte øydelagde, skriv utvalet.

– Dette er prinsipielt det same som ein tidleg abort, seier Magelssen.

Surrogat-nekt. Utvalet meiner også at det bør vere lov å nekte å skrive ut prevensjonsmiddel som skadar eit befrukta egg – men det bør ikkje vere opning for å nekte å skrive ut prevensjon i seg sjølv.

Utvalet vil også at helsepersonell skal kunne nekte å delta ved eggdonasjon og bruk av surrogatmor dersom bioteknologilova ein dag skulle opne for desse teknikkane. Grunngjevinga må vere kva som er det beste for barnet.

Men utvalet seier klart nei til reservasjonsrett mot å behandle visse pasientgrupper – som homofile, barn fødde utanfor ekteskap eller folk i visse religiøse grupper. «Vi ser ingen grunn til å respektere slike reservasjonsønsker», heiter det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter