Kristen 
på sin 
egen 
måte

– Å være en personlig kristen innebærer et aktivt engasjement, sa a-ha-vokalist Morten Harket til VG i 1987.

Et kvart århundre senere forklarer CC Cowboys-vokalist Magnus Grønneberg hva han legger i at han er personlig kristen:

– Personlig i betydningen at troen er privat, noe jeg stort sett holder for meg selv, sa han til Vårt Land i forfjor.

Lørdag skrev Vårt Land at nesten én av tre ungdommer mellom 15-20 år kaller seg personlig kristne – noe som er en tredobling siden 1985.

Ny betydning

– Et problematisk begrep, slår Pål Repstad fast. Han er professor i religions-­sosiologi ved Universitetet i Agder.

Hans inntrykk er at uttrykket har fått en helt annen betydning siden rapporten «Slik er ungdommen» ble gitt ut første gang i 1985.

– Den gang var en personlig kristen en som offentlig bekjente troen og hadde et avgjort forhold til den. I dag betyr det oftere «kristen, men på min egen måte», altså en religiøs individualisering, forklarer professoren.

LES KOMMENTAR: Oppskriften på forvirring

I mange tilfeller opplever han at personer kaller seg kristne, men med forbehold:

– De vil ikke være «superkristne» eller «konservative», sier han.

Vil til himmelen

På en kafé i Ullevålsveien i Oslo sitter 17-åringene Mari Jansson og ­Nadine Holmøy. De har et tradisjonelt syn på hva det innebærer å være personlig kristen.

– Man tror at Gud står bak alt og man går ikke i kirken bare fordi familien gjør det eller at det er tradisjon, forteller Mari.

– De har en mening med livet. Det er å følge normene og reglene,­ unngå helvete og komme til himmelen, mener Nadine.

– Er det noen verdier som preger alle «personlig kristne»?

– Det er veldig store forskjeller på hva folk mener. Noen er for eksempel liberale når det gjelder sex før ekteskapet og homofili, sier Mari.

– Kan man se på kristne at de er det?

– Normalt ikke. Men jeg kjenner ei som alltid går med et lite kors. Det blir et lite signal, mener Nadine.

– Men det hender jo at jeg også går med kors, og jeg er jo ikke kristen, svarer Mari.

– Er det vanskelig å fortelle at man er kristen?

– Nei. Det tror jeg ikke. For å bli kjent i klassen, tok alle med seg en personlig ting. Da var det en som tok med en bibel, forteller Mari.

– Jeg opplever av og til det motsatte – at det er vanskelig å si at man ikke er kristen eller religiøs. Folk skjønner ikke at jeg ikke tror på noe. «Har du ikke noe å leve for?» spør de.

Annen livsstil

Også i grupper som er «personlig kristne» på gamlemåten, er ønsket om å skille seg ut som «sterkt» kristne med tilhørende livsstil, svekket, mener religionssosiolog Repstad.

– Studier viser at trafikken mellom kristne og ikke-kristne arenaer er større enn før. Pietismen holder ikke ungdom borte fra idrett og kino, mens dør-
tersklene i ungdomsarbeidet er blitt lavere. Man blir ikke møtt med samme forventning om streng livsstil og personlig avgjørelse, sier han.

LES OGSÅ: Flere er «personlig kristne»

Repstad mener at aktivitet er lettere å måle, for eksempel hvor ofte man går i kirken eller på 
religiøse møter.

– Men også dette spørsmålet kan få et normativt element, at man antyder at jo mer man deltar, jo mer eller bedre kristen er man.

Lars Laird Iversen, førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet, er langt på vei enig med Repstads tolkning av hvordan «personlig kristen» forstås i dag.

– Jeg har inntrykk av at mange har laget seg en egen kristendomsforståelse som er personlig. Det er en plausibel forklaring på at mange flere kaller seg personlig kristne i dag. Den store trenden er at folks religiøsitet har blitt mer individualisert.

Ulik betydning

Mediedatabasen Retriever viser at «personlig kristen» brukes mellom 100 og 150 ganger årlig i norske aviser. Tallet har vært stabilt de siste fem årene.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er blant dem som har fått merkelappen de siste to årene. Det samme har CC Cowboys’ Magnus Grønneberg, fotballstjerne Martin Ødegaard, kulturminister Thorhild Widvey, Høyre-mann Per Kristian Foss og skiløperen Astrid Uhrenholt Jacobsen. Mens Ketil Solvik-Olsen har blitt kalt regjeringens «mest kristne» og offentlig har sagt at han har «direktekanal til Gud», er Magnus Grønnebergs syn på seg selv som personlig kristen, noe annerledes:

Han beskrev det som en stille indre tro som han deler med sine aller nærmeste, og en kamerat som er sjømannsprest.

Engasjement

I 1987 forklarte a-ha-vokalist Morten Harket VGs lesere hva det betydde å være personlig kristen:

– Å være en personlig kristen innebærer noe annet og mer enn for eksempel å være medlem av statskirken. Det innebærer et ­aktivt engasjement. Troen blir en naturlig del av tilværelsen. Den er med i alt jeg foretar meg i liv og død. Den former meg, sa han til avisen.

Den gang kunne det også by på problemer å ikke være personlig kristen. I 1986 ble det satt spørsmålstegn ved kompetansen til daværende kirke- og 
undervisningsminister Kirsti Kolle Grøndahl. Hun fortalte nemlig ukebladet Nå at hun ikke var personlig kristen, og hadde grått seg gjennom salme- og bibelverspugging på skolen.

Følg oss på Facebook og Twitter!