Nyheter

Kristen leder for Arbeiderpartiet

Ap er ikke blitt et kristent parti – men med Jonas Gahr Støre har partiet fått en ny åpenhet for religion.

For noen år siden kom jeg til å stå bak Jonas Gahr Støre i nattverdkøen i Trefoldighetskirken, for øvrig sammen med kronprins­paret. Den gang var Støre utenriksminister, men jeg tenkte l­ikevel at det var uvanlig med l­edende arbeiderpartifolk i en slik sammenheng.

SE VIDEO HER: Lover ny energi i partiet

Arbeiderpartiet har alltid hatt mange kristne i sine rekker, selv i de mest religionskritiske årene rundt første verdenskrig. Trolig er det riktig at det er vårt største kristne parti. Men blant partiets ledende skikkelser, har det vært tynt med folk med et aktivt kristent engasjement. Mange har vært utmeldt av statskirken – noe som ikke har hindret dem i å v­ære sterke tilhengere av statskirkesystemet rent politisk.

Religionskamp. «Arbeiderpartiet må slåss mot den fordummende­ lutherdommen som mot andre fordummende sekter», skrev ­Arbeiderpartiets nestleder Edvard­ Bull i brosjyren «Kommunisme og religion» i 1920-årene. Det var på den tiden partiet var med i Den kommunistiske internasjonale. Arbeiderpartiet kvittet seg med kristendomsfiendtlig­heten sammen med Moskva­tesene ­allerede i god tid før krigen, og i regjeringen Nygaardsvold var det en aktiv kristen som var kirkeminister.

Men oppfatningen av Arbeiderpartiet som et antikristent parti hang lenge fast i kristelige kretser, mens man i partikretser ofte opplevde kirken som en ideologisk motstander. Det var derfor noe av et tidsskille da Sivertsen-utvalget i 1975 skrev at sosialdemokratiets solidaritet og kristen nestekjærlighet er to sider av samme sak.

«Religion er en privatsak», var likevel devisen for Arbeiderpartiets ledere i mange år. Derfor ville de heller ikke tone noe trosmessig­ flagg. Gro Harlem Brundtland sa en rekke ganger nei til å la seg intervjue om «Min tro» i Vårt Land – og heller ikke Jens Stoltenberg har vært aktuell der. Men Jonas Gahr Støre stilte opp, både i 2003 og i 2009.

Påskekristen. Støre presiserte likevel at han mente praktiseringen av troen hørte til i den private­ sfære, da jeg intervjuet ham i 2009 – og han karakteriserte seg selv som en søkende. Han kalte seg for «påskekristen».

«Historien om grunnlaget for kristen tro på tilgivelse, er utrolig sterk. Den er både dramatisk og jordnær, med en utgang som tar oss over til troen. Oppstandelsen er ekstremt krevende å forholde seg til, men også en kilde til håp», sa han den gang.

Støre vil ikke være noen «kristen politiker». Hans åpenhet om tro er snarere et utslag av en ny måte å forholde seg til religion på. Hadia Tajik sa i fjor at religion ikke er noen privatsak. Hun står like tydelig fram med sin muslimske tro.

Arbeiderpartiet er ikke blitt noe kristent parti. Det er derimot blitt et parti som stiller seg mer åpent til religion, og som ikke har den samme berøringsangst overfor ­religion som de gamle parti­lederne hadde.

Da jeg dekket Breivik-saken, slo det meg at det var mange på Utøya som hadde et aktivt kristent engasjement. Støre er også­ på denne måten representant for en ny generasjon, der det oppleves­ som helt naturlig å ha et religiøst grunnlag for sitt ­politiske engasjement.

«Jeg er mer enn min tro. Det går ikke an å skille ut noe av mitt verdigrunnlag og si at det er kristent», sa Støre i det samme­ i­ntervjuet.

KrFs utfordring. Noen har spekulert i at Kristelig Folkeparti­ vil ha lettere for å nærme seg et ­Arbeiderparti under Støres ­ledelse. I de klassiske konflikt­sakene omkring familie, ekteskap og abort vil nok avstanden være den samme som før – noe vi nylig fikk bekreftet i striden om reservasjonsrett.

Men den politiske profilen vi kan ane hos Støre – mer vekt på miljø, fattigdomsbekjempelse, likhet og utjevning – ligger nær den profilen Knut Arild Hareide ønsker å tegne av Kristelig Folkeparti. Støre og Hareide har mye til felles.

Det betyr også at det kan bli større konkurranse om de kristne velgerne. Ikke minst blant de unge har KrF fått en utfordring.

Blant Arbeiderpartiets sentrale­ profiler finner vi nå to med aktiv tilknytning til Den norske kirke og en muslim. Det er først og fremst et tegn på at religionen ikke har utspilt sin rolle i det norske samfunnet.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter