KrF misfornøyd med Solbergs Utsira-svar

Det er ikke godt nok for partnerne på Stortinget.

– Det er ingen grunn til å vente med å rense 240.000 tonn CO2 som hvert år vil slippe ut fra plattformene på Edvard Grieg og Ivar Aasen, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad til NTB.

Han mener regjeringen må instruere Statoil om å legge til rette for en områdeløsning fra dag én for hele Utsirahøyden når Johan Sverdrup-feltet er klart. Det vil sikre at feltene rundt kan koble seg til og forsynes med ren kraft fra land.

– Det er billigere å gjøre dette med en gang enn å vente, sier Ropstad.

Han tviler på at det blir full elektrifisering i utbyggingsfase to, slik statsminister Erna Solberg (H) antydet overfor NTB tidligere i uka.

Tviler. – Erfaringer fra tidligere viser at slike løfter er lite verdt. Kostnadene kan fort bli for høye ved å gjøre dette i to omganger, altså legge to kabler i stedet for én. Slaget om Utsira står nå, sier Ropstad.

Han minner om at regjeringen ikke har flertall i saken. Også Venstre krever fullelektrifisering av hele Utsirahøyden. Faktisk er Utsira det viktigste av alle klimakrav Venstre har til regjeringen akkurat nå.

– Regjeringen har forpliktet seg til å forsterke klimaforliket. Å ikke elektrifisere hele Utsirahøyden, og dermed øke utslippene, er ikke å forsterke forliket, men tvert om å svekke det, sa Venstre-nestleder Ola Elvestuen i forrige uke.

Lederen i Stortingets energi- og miljøkomité fikk svar på tiltale fra statsministeren under regjeringens klimakonferanse torsdag.

– Utgangspunktet vårt er full elektrifisering, men at det ser ut til at det kanskje må komme i to faser. Vi kommer tilbake med våre anbefalinger når Oljedirektoratet er ferdig med sin behandling av saken, sa Solberg til NTB.

– En full elektrifisering vil gi veldig god klimaeffekt, men selvsagt er det også et spørsmål om kostnader, fortsatte hun.

– Ikke for sent. Statoils konseptvalg for første utbyggingsfase innebærer en løsning som kun forsyner Johan Sverdrup med strøm fra land, og ikke de øvrige feltene på Utsirahøyden: Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen.

Formelt får Stortinget saken først til behandling til neste år, når den såkalte Plan for utbygging og drift (PUD) foreligger. Men opposisjonen mener regjeringen allerede nå må be Statoil om å gjøre om på konseptvalget.

Påstander om at dette er for sent, slik selskapet selv har antydet, avvises kontant.

– Det er et år til saken kommer til Stortinget. Det er teknisk fullt mulig å gjøre tilpasninger i konseptvalget nå, sier Ropstad.

Han forventer at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) sørger for nettopp dette, men legger til at han har forståelse for at statsråden først ønsker å få Oljedirektoratets gjennomgang på pulten.

Flere grunner.

Ekstrakostnadene ved en strømsentral – en såkalt hub – på Utsirahøyden har vært nevnt som årsak til Statoils konseptvalg. Men lørdag kunne Dagens Næringsliv fortelle at forholdet til kommersielle partnere også har spilt inn.

– Vi styrte ikke huben. Der ville vi ha vært avhengig av enighet mellom fire forskjellige felt med ni forskjellige eierselskaper, sa Statoils Sverdrup-direktør Øivind Reinertsen til avisen.

Han mener det bedriftsøkonomisk er mer lønnsomt å dele investeringene i to faser.

– Et annet aspekt er at kraftbehovet i fase to er veldig usikkert, sier Reinertsen til DN. At løsningen etter hans mening blir mer robust ved å trekke flere kabler, er et tredje forhold som trekkes fram.