KrF-Hareide åpner for å droppe K i «KRLE»

KrF kan komme til å endre posisjon i saken om nytt navn på skolens kristendomsfag – KRLE. Men det forutsetter at partiet får annen, beslektet gevinst.

I KrF-kretser er det flere som heller ønsker seg gjennomslag for endringer i lærerutdanningen, spesielt etter at flere biskoper og talspersoner for fagmiljøene har bedt KrF avstå fra å jobbe inn det nye KRLE.

LES BERIT AALBORGS KOMMENTAR: Livssynsparti

KrF-prosess. Vårt Land kjenner til at det har vært en avgrenset debatt i landsstyret om tematikken og problemstillingen har vært luftet på topplan i partiet. Det er ikke først og fremst reaksjonene mot å innføre en K i fagnavnet, men frykten for at RLE-fagmiljøer i Høyskole-Norge skal smuldre opp som bekymrer i KrF-rekkene.

Under forhandlingene i Nydalen forsøkte KrF å få innført RLE som obligatorisk i lærerutdanningen igjen. Men partiet tapte saken.

Byttehandel. Skulle regjeringen igjen endre sin holdning til obligatorisk RLE i lærerutdanningen, og legge frem noe forpliktende om dette for Stortinget, utelukker ikke Hareide en justering av KrFs posisjon om KRLE:

– Er du åpen for å endre KrFs posisjon til KRLE dersom dere får til en slik løsning?

– For KrF har to ting vært viktig: Det ene en forutsigbarhet for en sikker andel kristendom i faget – at det ikke varierer slik at kristendom noen steder i landet bare utgjør en tredjedel, sier Hareide og fortsetter:

– Det andre har vært å få RLE-faget inn i lærerutdanningen igjen. Navnet på faget har ikke vært det viktigste, og når jeg har snakket om K-en har det først og fremst dreid seg om andelen innholdet i faget og substansen i det.

– Så det kan komme justeringer om KRLE?

– Det er det umulig å si nå, så lenge vi ikke kjenner innholdet i hva regjeringen eventuelt vil foreslå. Men for oss har RLE i lærerutdanningen og fagets innhold vært det viktigste. Regjeringen har i dialogen med KrF vært veldig ryddig på dette avtalepunktet, svarer Hareide.

KRLE-seieren. I Samarbeidsavtalen fra Nydalen heter det at «RLE-faget endrer navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 prosent kristendom gjeninnføres».

I dag er Hareide fortsatt opptatt av «en sikker andel kristendom», selv om han ikke nå prosentfester denne overfor Vårt Land. Det er fortrinnsvis K-en i fagnavnet som kan komme i spill.

I tillegg til reservasjonsadgang for leger ble forslaget om å gjeninnføre K for kristendom i skolens livssynsfag omtalt som en KrF-seier i avtalen med Høyre og Frp. Også sekulære Venstre forpliktet seg til å stemme for – selv om partiet er Stortingets sterkeste forkjemper for nøytral livssynspolitikk.

Overfor grasrota i KrF har saken om K i fagnavnet vært markert som en kampsak: Hareide brukte landsmøtetalen sin i fjor til å kreve både 55 prosent kristendom i faget og navneending til KRLE.

Human-protest. Da KrFs fagnavn i fjor ble til regjeringens politikk, erklærte Human-Etisk Forbund raskt «krig». De samlet inn 12.000 protestunderskrifter på få dager. Etter hvert som reservasjonsstriden tok av, steg frykten også i deler av KrF mot at kampen mot K for kristendom skulle bli «reservasjonssak nummer to».

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skal nå gjennomføre en todelt prosess: Både øke andelen kristendom til minst 55 prosent – dette kan iverksettes administrativt – og endre navnet til KRLE. Det siste krever lovendring.

Da må saken ut på høring, det må lages lovproposisjon og til slutt må navnet klubbes etter stortingsdebatt.

Høringshøst. Først tidlig i høst kan det komme en høringssak fra kunnskapsministeren. Han mener navneendringen reflekterer endringen i faget.

– Det er derfor den K-en skal inn. Det som skisseres i samarbeidsavtalen er egentlig å gå tilbake til slik faget var fra 2005-2008. Da var det litt større plass til kristendommen, sier Isaksen.

– Synes du det er viktig med K-en?

– Nei, jeg ser på K-en mer som en symbolsak. Men jeg synes endringen i faget er rimelig.

Holder avtale. På spørsmål fra Vårt Land om det er aktuelt å innføre obligatorisk RLE-undervisning på lærerskolen svarer kunnskapsministeren slik:

– Det står ikke i samarbeidsavtalen, eller regjeringserklæringen.

– Er du villig til å gå inn på det?

– Vi forholder oss til det som står i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre. Det jobber vi med å gjennomføre, sier han.

Lærer-sjakktrekk. I den blåblå plattformen lover regjeringen å innføre femårig lærerutdanning. Kilder i alle samarbeidspartiene på borgerlig side regner det som en klar oppgave at også RLE-fagets status i utdanningen da kan komme opp på nytt.

Overfor Vårt Land pekes det på at denne anledningen kan være porten til en KrF-vennlig RLE-løsning i den nye lærerutdanningen.