Nyheter

Kreftsykepleier tar oppgjør med pasientreiser

Nina Sanne Seierstad ser stadig pasienter dra langt i drosje, selv om de kunne tatt tog eller buss. – Taxi er ikke noe som automatisk følger en diagnose, sier kreftsykepleieren.

Også Allmennlegeforeningen sier misnøyen med ordningen er stor.

Kreftsykepleier Nina Sanne Seierstad etterlyser en mer kritisk holdning både hos pasienter og legene som skriver ut rekvisisjoner. På poliklinikken ved Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus møter hun pasienter som er friske og kanskje møter til kontroll, og som forventer å få dekket taxi hjem fra sykehuset

– Taxi er ikke noe som automatisk følger en diagnose. I mange tilfeller gir legene etter fordi de ikke orker å bruke tid på diskusjonen. Dette er noe vi må ta et oppgjør med, sier Seierstad.

Kvier seg for Oslo. Mange av pasientene har lang vei, og kommer fra fylker som Østfold, Vestfold, Oppland og Akershus. Ønsket om taxi handler ikke alltid om helsetilstand, men at man ikke er kjent i byen, ikke er vant til å ta kollektivtransport eller er redde for å kjøre i byen. Ofte har fastlegen rekvirert drosje til sykehuset, og da forventer pasienten samme transport hjem.

Seierstad stiller spørsmål ved om dette er riktig bruk av pengene i en tid hvor sykehusene stadig må stramme inn. Hun har fått grønt lys fra sin avdeling for å gå ut med bekymringen.

– De som trenger drosje hele veien, skal selvfølgelig få det, men vi må få bedre fram at selv om du har fått drosje én gang, er det ikke automatisk slik neste gang du skal til sykehuset, understreker hun.

Påtroppende nestleder i Allmennlegeforeningen, Ivar Halvorsen, bekrefter at Seierstad tar opp et problem.

– Pasientreiser er en av de dårligste reformene vi har hatt, blant annet fordi den legger mer trykk på fastlegenes svakeste punkt, nemlig å komme gjennom på telefonen, sier han.

Halvorsen påpeker at både leger og fysioterapeuter nå har fått en taxibestillingsfunksjon som tar kapasitet fra det som skulle vært viktigere, nemlig å vurdere om pasienten er for syk til å bruke offentlige transportmidler eller ikke.

– Jeg tror det er ganske stor misnøye med dette systemet i hele landet, i alle fall blant behandlere. Jeg er helt enig i at vi burde vært mer interessert i hvem som trenger disse reisene og om vi bruker pengene til pasientreiser på en god måte. I stedet bruker vi som leger kreftene på å holde i gang en upraktisk ordning som ikke er god for pasienten, dårlig for behandlerne og som taxinæringen mange steder ikke synes noe om heller, sier han.

Tusenlapper. Vårt Land har regnet på hva det koster å ta drosje fra for eksempel Radiumhospitalet til Gjøvik. Avstanden er 142,8 kilometer. Taxisjåfør Aslam Sheikh som står oppstilt utenfor sykehuset, sier at han tar 14,50 kroner per kilometer. Det gir en pris på rundt 2.000 kroner til Gjøvik.

14,50 kroner per kilometer er lavt, ifølge kommunikasjonssjef i Norges Taxiforbund, Atle Hagvik. Han viser til at helsemyndighetene har brukt 19 kroner i et anslag, og kjenner til kontrakter der avtalt pris med taxiselskapet er 28 kroner per kilometer. Det ville økt prisen til Gjøvik til henholdsvis 2.700 eller 4.000 kroner.

Til sammenligning koster en billett med toget 241 kroner. I tillegg kommer eventuelt drosjeregningen fra sykehuset til toget og fra togstasjonen og hjem.

I 2012 var kostnadene for pasientreiser til sykehus 2,2 milliarder kroner på landsbasis, ifølge Helseforetakenes senter for pasientreiser. Av dette var utgifter til taxi, fly og lignende på 1,4 milliarder kroner. Utgiftene til pasienter som reiser med egen bil og får dekket utgiften, var på rundt 400.000 kroner.

Ønsker elektronisk løsning. Halvorsen i Allmennlegeforeningen etterlyser en elektronisk løsning som gjør at fastlegen kan sette et elektronisk merke på henvisningen når en pasient har transportvansker.

– Da sender legen samtidig signal om at det kan bestilles reise. Da burde pasienten få ringe pasientreisekontoret selv.

Fra hjemmesykepleien i hans distrikt, Rogaland, har han også fått høre at mange eldre står ute og venter på taxi og kjenner seg svært usikre på om drosjen virkelig kommer, siden sykehuset eller fastlegen har bestilt gjennom pasientreisekontoret og de ikke selv har hatt kontakt med bestiller av reisen.

Vil forenkle. Helse- og omsorgsdepartementet leter etter forbedringer i pasientreiseordningen, ifølge statssekretær Robin Martin Kåss (Ap).

– Vi jobber med å forenkle løsningene som går på pasientreiser, særlig gjennom digitaliseringsprogrammet for helsesektoren. Der har vi fått på plass e-resept og automatisk frikort, sier Kåss.

Han understreker at det er riktig å bruke penger på pasientreiser i et langstrakt land som Norge, og er nokså fornøyd med ordningen.

– Økningen i kostnader til pasientreiser er mindre en prisstigningen. Det tyder på at sykehusene er sitt ansvar bevisst og at pasientene også er opptatt av å finne billigst mulig reisemåte. Men det er mulig å bli bedre, sier Kåss.

– Vil du vurdere forslaget om å gjøre det mulig for legen å sette elektronisk merke om transportbehov på henvisningen, og la pasienten bestille reisen selv?

– Jeg vil ikke avvise det i alle fall. Nå ser vi på hvordan vi kan forenkle offentlige tjenester og samler inn alle gode forslag

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter