– Kongen fremstår mer og mer som en prest

«Ingen av oss kan komme et annet menneske nær uten å holde noe av dets liv i våre hender.» Med dette sitatet innledet Kong Harald årets nyttårstale, hvor han ba folk om å vise varme og raushet.

– Jeg hørte talen i går og syntes det var en god tale, gitt det handlingsrommet kongen har – som er meget lite. Problemet er ikke talen, men kongerollen. Jeg er republikaner og for meg ble nyttårstalen en dokumentasjon på hvorfor vi heller burde hatt en president enn en konge. En president har større handlingsrom og kan gi klarere meldinger.

Det sier Hans Geelmuyden, ledende seniorpartner i PR-byrået Geelmuyden.Kiese.

Han understreker at uttalelsene ikke er en kritikk av kongen, men hans forståelse av kongerollen.

– Hva er det kongen ikke kan si?

– I nyttårstalen snakket han om at «store barn skal hjelpe små barn», men mellom linjene tror jeg han prøvde å gi uttrykk for at vi burde ha en langt mer liberal asylpolitikk i Norge. Vi burde ta imot langt flere flyktninger. Men dette er et landskap preget av konflikt, så det kan ikke kongen si, sier PR-rådgiveren.

Les hele kong Haralds tale her.

Moraliserende

Geelmuyden mener kongen i sine nyttårstaler fremstår mer og mer som en prest:

– Han taler ikke, han preker. Talene inneholder mer moral og moralisering enn før. De er en bønn til det gode i mennesket, og det er ikke meg imot.. Men i motsetning til prester gjør han det uten å henvise til bibelvers og profeter, sier Geelmuyden.

PR-rådgiveren spekulerer i om utviklingen er et resultat av dialogen kongehuset har hatt med blant andre Gunnar Stålsett. Den tidligere Oslo-biskopen har blant annet viet kronprinsparet og stod for dåpen av prinsesse Ingrid Alexandra.

– Det har vært et fruktbart samarbeid, og jeg vil gi kongen ros for å formulere seg mer moderne enn deler av kirken. Eller er kongen kanskje inspirert av sin datters nyreligiøsitet? spør Geelmuyden.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Setter dagsorden

Kjell Terje Ringdal, førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo, synes på sin side at kongens taler fortsatt har beytning og er vesentlige. Et sentralt tema i årets nyttårstale var mobbing, og Kongen henvendte seg direkte til både mobberne og mobbeofre. «Jeg vil benytte anledningen til å si til dem som mobber; du har andre sider i deg som du kan bruke til noe godt. Og til dere som opplever mobbing; snakk med noen, hold fast ved den du innerst inne vet at du er», sa han.

– Nyttårstaler gjør en forskjell. Når de kommer fra autoritetspersoner med troverdighet, som vi stoler på, så vil talene ha betydning og virkning for temaene som da løftes fram. De blir synligere og tydeligere, sier Ringdal.

TV2s kongehusekspert, Kjell Arne Totland, er også overbevist om at kongen kan forsterke et budskap og sette dagsorden i mediene.

– Det ser vi jo nå på alle oppslagene om at Hans Majestet tok opp mobbing i årets tale, sier Totland.

LES OGSÅ: Nordmenn feiret nyttår med fyll og vold

Dypere funksjon

Kjell Terje Ringdal ved Markedshøyskolen tror talene kan ha en enda dypere funksjon.

– Nyttårstalen binder oss sammen. Den har blitt et ritual, på samme måte som vi leser juleevangeliet og går rundt juletreet. Kanskje har den blitt stadig viktigere i vår flyktige tid: Det som rotfester oss har stor betydning, sier han.

– Har talene tatt litt av religionens plass?

– Nyttårstalene har blitt den sekulariserte tids evangelium. De har blitt en måte å gå i kirken på, en måte å tro på, noe man kan nikke gjenkjennende til og noe som vi er enige om – uten å bekjenne oss til en spesiell tro. Sånn sett fyller den et mellomrom mellom kirken og det sekulariserte samfunnet, sier Ringdal.

Kongehusekspert Kjell Arne Totland synes kong Harald gjennom sine nyttårstaler har utviklet seg til å bli «en moralsk veiviser for sitt folk».

– Det har han blitt i ordets aller beste forstand og helt uten å moralisere, sier han.

LES VÅR SPALTISTS TIPS: Nyttårsforsetter

Samlende

Hans Geelmuyden tror fortsatt at kongens nyttårstale spiller en viktig rolle i dag.

– Vi trenger noen totemer i samfunnet vårt. Jeg tror fortsatt at kongens tale nyttårsaften er identitetsbygging, og vil tro seertallene bekrefter at talen samler, sier Geelmuyden.

Denne saken ble endret én time etter at den opprinnelig ble publisert 1. januar. Hans Geelmuyden ble i utgangspunktet fremstilt som at han etterlyser mer «krutt» fra kongen i hans nyttårstaler.  Det gjør han ikke. Hans poeng er at en konge har lite handlingsrom, i motsetning til en president som kan gi klarere meldinger. Geelmuyden ønsker ikke å kritisere kongen eller talene hans, men kongerollen.