Nyheter

– Kodesystemet er sykt

– De sykeliggjør friske barn, sier Kjersti Toppe (Sp). Hun reagerer kraftig på diagnosepraksisen ved Haukeland universitetssykehus.

– Jeg nekter å akseptere at over halvparten av de som blir født på Vestlandet har så store problemer at de trenger en diagnose, sier nestleder Kjersti Toppe i Helse- og omsorgskomiteen.

Reagerer. Stortingsrepresentanten for Senterpartiet reagerer kraftig på de store forskjellene i diagnostiseringen av ­nyfødte som ble avdekket i gårsdagens Vårt Land (se faktaboks). Mens 0,5 prosent av de nyfødte i ­Oslo diagnostiseres med manglende næringsinntak, får hele 60 prosent samme diagnose ved Haukeland universitetssykehus (HU). Sykehusene får dobbelt så mye penger for barn med næringsinntaksproblemer, som de får for normalt friske barn.

LES OGSÅ: Hevder flertallet av nyfødte er syke

– Det er diagnosesystemet som er sykt, ikke ungene, sier Toppe.

Hun mener det er naturlig at flere nå mistenker sykehuset for juks.

– Det er helt berettiget å mistenke sykehuset for juks. Det er en uting å gi så mange barn samme diagnose. Det er overdiagnostisering, sier hun.

Korte liggetider. Overlege Susanne Albrechtsen sa i går at den store forskjellen mellom HU og resten av landets sykehus blant annet skyldes kortere liggetid. Det synes Toppe blir helt feil.

– Det er helt vanlig å ha problemer med ernæring når barn er nyfødt. Derfor har sykehus barselavdelinger for å få kroppen i gang. Når liggetiden er på 48 timer blir det umulig å vurdere hva som er vanlige problemer, og hva som er en medisinsk diagnose, sier hun.

Hun tror derfor at HU setter diagnosen for å få barna til å ligge lenger, eller for å få mer penger.

– Dette dreier seg ikke om hensyn til barna, men om hensyn til sykehuset, sier Toppe.

Hun mener at det er ligge­tiden ved HU som må økes, ikke diagnosebruken.

– Da blir det lettere å se hvem som virkelig trenger oppfølging. Man kan ikke bare gi en haug med barn en diagnose for sikkerhets skyld, sier ­stortings­representanten.

Krever gjennomgang. Toppe krever nå en grundig gjennomgang av kodebruken ved HU.

– Ut fra disse tallene, må det skje. Ikke bare for å sjekke om de jukser, men fordi de sykeliggjør så mange friske barn, sier Toppe.

Hun mener dette er ett av flere eksempler på at dagens diagnosesystem skaper skjevfordeling av midler og prioriteringer. Hun ønsker å skrote mesteparten av stykkprisfinansieringen som i dag utgjør 40 prosent av sykehusbudsjettene.

– Når det går helt ned til ­enkeltdiagnoser ved ulike avdelinger, skaper systemet en rekke­ problemer. Legene må bruke mye tid på kodingen, og vi har sett flere eksempler på kodejuks for å sikre sykehusene mest ­mulig penger.

Toppe er derfor sterkt kritisk til at den borgerlige regjeringen ønsker å øke stykkprisandelen i sykehusfinansieringen fra 40 til 50 prosent. Hun tror dette kan føre til mer juks.

Gamle problemer. Men det er også problemer med å gå tilbake­ til en ren rammefinansiering, som Norge benyttet frem til 1997. Dette systemet gjør at hver pasient blir en ­ekstra ­utgiftspost, og belønner ikke behandling av pasienter.

– Det var en grunn til at vi byttet system. Men jeg tror mange av problemene kan rettes opp ved å sette klare krav til rammefinansieringen, sier Toppe.

Hun viser til at både New Zealand og Skottland lagt om sine finansieringssystem på en slik måte.

– Skottland kan vise til svært gode resultater. De har fått ned behandlingskøen, men nå skal Norge gå motsatt vei, sier Toppe.

Overlege Susanne Albrechtsen ved HUs kvinneklinikk ­ønsker ikke å kommentere Toppes utspill. HU avventer svar fra Helsedirektoratets avregningsutvalg, som ser på saken. Neste møte i utvalget er 12. september.

– Uakseptabelt med økonomisk motiv. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Astrid Nøklebye Heiberg (H), mener innsatsstyrt finansiering vil stimulere til økt aktivitet ved sykehusene, men at det er medisinskfaglige vurderinger som skal legges til grunn for hvilke pasienter som tilbys utredning og behandling.

– Økonomisk motivert koding er selvsagt ikke akseptabelt, sier hun i en e-post til Vårt Land.

Feilkoding kan skje av ulike grunner, og Nøklebye Heiberg mener det er viktig med god opplæring for å få en felles praksis.

– Det er etablert gode rutiner for å sikre at utbetalingene avspeiler reell aktivitet og kontrollrutinen i sykehusene er forbedret, sier hun.

Helsedirektoratet er allerede rutinemessig i gang med å se på denne aktuelle saken.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter