Klimakritisk til egen regjering

I går leverte Miljødirektoratet sitt svar til Klima- og miljødepartementet på hvordan Norge ligger an i forhold til klimamålene. Direktoratet sier at selv om klimaforlik og klimamelding følges opp aktivt, er det ikke nok til å redusere utslippene ned til 47 millioner tonn CO2-ekvivalenter (se faktaboks) innen 2020.

– Regjeringen må forsterke klimaforliket slik den har lovet. Men den må også gjøre enda mer, sier Nikolai Astrup, nestleder for Høyres gruppestyre på Stortinget og andre nestleder for Stortingets energi- og miljøkomite.

Hodet i bløt. Han mener statusoppdateringen fra Miljødirektoratet på mange måter er en dom over den forrige regjeringens klimapolitikk.

– I mange år etter det første klimaforliket sa vi at det var nødvendig å forsterke med nye tiltak. Det skjedde så sent at nå har vi veldig dårlig tid, sier Astrup.

Han innser at flere viktige tiltak som å forbedre jernbanen, tar enormt lang tid, og ikke vil gjøre 2020-målene lettere å nå, men trengs for framtida.

– Vi må alle nå være villige til å tenke nytt og legge kjepphester til side for å se hva som er mulig å få til, sier Høyre-politikeren.

For å nå 2020-målene tror han det blir viktig å framskynde utviklingen av renere kjøretøy gjennom avgiftspolitikken. Han har forventninger til den grønne skattekommisjonen som regjeringen har lovet, og håper at den kan føre til større kutt enn Miljødirektoratet har med i beregningene nå.

– Jeg kommer til å være utålmodig overfor regjeringen for at denne kommisjonen skal komme så raskt som mulig. Regjeringen har begynt på dreiningen fra røde skatter til grønne avgifter, men det er også viktig å få en ekstern helhetlig gjennomgang. Er det noe vi vet virker, er det prismekanismen, sier Astrup.

Dras etter ørene. Daglig leder for klimaorganisasjonen Zero, Marius Holm, mener at det med 2020 som målstrek er særlig olje- og energiminister Tord Lien (Frp) og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen som må få opp farten.

– De to sammen med finansministeren styrer avgifts- og skatteregimet, og har størst innflytelse på framtidens klimautslipp, sier Holm.

Han mener regjeringen er nødt til å lage et godt klimabudsjett når den møtes til budsjettkonferanse over helgen.

– Det jeg vil si til regjeringen, er at de har lagt lista høyt ved å si at de vil føre en kraftigere klimapolitikk enn den forrige. Da må de hoppe høyere, og jeg synes det er på tide at de prøver å gjenvinne initiativet. Hittil har alt som har skjedd av positive ting i klimapolitikken etter valget, kommet fordi Venstre og KrF drar regjeringspartiene etter ørene gjennom Stortinget, sier Holm.

En av de viktigste grunnene til at Norge ligger etter nå, mener han er manglende mot til å utfordre tunge interesser som olje og gass. De møter for slappe krav.

– Tord Lien har et hovedansvar ved å styre tilgangen på fornybar energi og tilrettelegging for det, samtidig som han har styringsansvaret for den store utslippssektoren olje og gass.

Holm mener at Tord Lien må si klart fra til oljeselskapene at nye søknader for olje– og gassutvinning basert på forurensende gassturbiner, ikke engang vil bli behandlet. Zero vil at olje- og gassutvinningen drives av elektrisk kraft, helst fra fornybar energi.

Innen transportsektoren erkjenner Zeros daglige leder at det innen 2020 neppe kommer en jernbaneforbedring som monner for å få ned klimagassutslippene. Derfor er det viktig å gjøre noe med bilparken.

– 78 prosent av norsk persontransport skjer med personbil. I et kort perspektiv blir det viktig å få en høy andel klimavennlige biler, sier han.

Elektrisk. Miljødirektoratet legger til grunn for sine anslag at nye olje- og gassanlegg blir elektrifisert. Astrup er ikke sikker på at det blir konklusjonen for anlegget på Utsira-høyden.

– Det kan være veldig bra, men kostnaden kan være så høy at det ikke blir regningssvarende. Staten må være pådriver for å bidra til fornuftige, økonomisk og miljømessige gode løsninger. Flere felt benytter for eksempel kraft fra land fordi det lønner seg og gjør at de slipper å ha plattform til havs, sier han.