Nyheter

Klager på naturens lyd

Danskene klager oftere på bråk fra fugle- og dyreliv. Nordmenn er lei måker. Filosof tror synet på naturen er i endring.

Kvekkende frosker, kvitrende fugler, rever som lusker langs veien, og rådyr som spiser av bed irriterer våre naboer i sør. Danske viltkonsulenter får stadig flere klager på vanlig dyreatferd.

– Folk klager over kolonier av kornkråker, hettemåker og kaier, som bråker utenfor vinduene deres. For 20 år siden fikk vi nesten ingen klager av denne typen. Da aksepterte man støyen og ringte ikke og hisset seg opp over dette, sier viltkonsulent Steen Fjederholt hos Naturstyrelsen i Midtjylland til Kristeligt Dagblad.

Viltkonsulenten synes det er vanskelig å forstå at folk kan vende seg til trafikkstøy, mens de klager på fuglesangen.

– Mange vil gjerne bo tett på naturen, men når naturen gjør seg gjeldende, synes de det er slitsomt, sier Fjederholt.

Måker til besvær. I Norge kjenner Jostein Sandsvik, informasjonsrådgiver hos Statens naturoppsyn (SNO), til at hytteiere på holmer på Sørlandet har klaget på sjenerende måkeskrik. I fjor ble det gitt tillatelse til å legge ut nett for å unngå at måkene hekker.

Blant problemene naturoppsynet selv har vært nødt til å ta tak i, er fiskemåker som hekker på hustak, aggressive knoppsvaner og og hakkespetter som går løs på hus.

Bør man ikke tåle litt måkeskrik når man kjøper hytte på en holme?

Jo, jeg synes det må være trist hvis det ikke er noen måker der. Det er jo en del av Sørlandet, sier Sandsvik.

Naboer. – Vi bør være like rause overfor støy fra dyr som fra naboer, mener Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitet i Oslo.

Han tror danskenes økende dyreklaging kan skyldes et endret syn på naturen.

– En del moderne mennesker er nok opptatt av komfort. De vil kontrollere omgivelsene så de får det akkurat som de selv vil. Hvis det er noe som forstyrrer dette vil de ha det fjernet, selv om dyrene har bodd på stedet i uminnelige tider.

Hvor mye bør vi tåle av forstyrrende dyrelyder?

Jeg vil heller spørre: hvor mye skal dyrene tåle av forstyrrende menneskelyder. Mange steder er det lite igjen av stedets opprinnelige dyr, samtidig som det blir flere mennesker.

Filosofiprofessoren er usikker på om vi er blitt mindre tolerante overfor naturen enn tidligere.

Todeling? – Men det kan hende at vi ser en sterkere todeling i befolkningen. En gruppe er veldig opptatt av dyrenes velferd, mens en annen gruppe vil ha bedre vilkår overalt for menneskelige interesser og behov. For den sistnevnte gruppen vil dyr og lyder bare være et irritasjonsmoment.

Hvis dyr ferdes på nye steder skyldes det gjerne menneskepåvirkning, mener Vetlesen. Rever og måker tiltrekkes gjerne av søppel. Lite mat som følge av økologiske endringer kan gjøre at dyr trekker inn i boligområder, resonnerer Vetlesen. Han mener dyr og mennesker må kunne leve sammen.

– Denne kloden er ikke ment bare for mennesker og det som fremmer menneskelig velvære.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter