Nyheter

Kjemper mot eierskap til potet og tomat

Store selskaper tjener store penger på patent på matvarer. Bønder og forbrukere taper, mener Utviklingsfondet.

Mandag arrangerer Utviklingsfondet seminaret «Hvem taper på matmonopol?» på Litteraturhuset i Oslo. Seminaret skal ta opp hvordan patent på planter og dyr kan påvirke matsikkerheten vår. Dette er et tema som angår oss alle, mener politisk rådgiver Bell Batta Torheim i Utviklingsfondet.

– Store, internasjonale selskaper har gjort det til god butikk å ta patent på planter og dyr. De sier de har funnet opp matplanter som brokkoli, tomat, agurk og salat, og krever enerett til å selge denne maten, sier hun.

LES OGSÅ: Nei til patent på stamceller

Mer sårbare åkre. Patent gis ofte til såfrø til planter og grønnsaker som tåler sterke sprøytemidler. Dermed er det mindre sjanse for at avlingen blir ødelagt. Men fordi bonden kun vil få tilgang til såfrø med patent, vil mangfoldet i avlingene forsvinne.

– Åkre uten genetisk mangfold er mer utsatt for sykdommer og tåler ikke klimaendringer like godt. Det er viktig å sikre aktiv bruk av mangfold av planter, sier Torheim.

Hun mener det er bøndene og forbrukerne som taper på matmonopol.

– I Nord-Amerika blir bønder saksøkt hvis de sparer såfrø fra egen avling. Vi forbrukere taper fordi prisen på mat blir høyere med patent.

LES OGSÅ: Superbrokkoli skaper strid

Dissens om direktiv. I 2004 sa Norge ja til EU-direktivet som tillater patent på planter og dyr. Den gang førte saken til at både Venstre og KrF tok dissens i regjering, mens Høyre sørget for at loven ble banket igjennom.

Siden har ikke dette blitt mye debattert i norsk politikk, men Justis- og beredskapsdepartementet hadde forslag til endringer av patentloven ute på høring i fjor høst. De la kun opp til kosmetiske endringer. Før sommeren vil Stortinget behandle saken. Torheim håper nå å vekke politikerne fra patentdvalen.

– I dag er regjeringen altfor passiv. Vi vil ha en mer bevisst regjering og et Storting som går inn for å endre loven. Vi mener patent på planter og dyr var en dårlig idé i utgangspunktet.

Høyre, Frp og Arbeiderpartiet er for loven som sikrer patent på planter og dyr. SV og Sp er imot, det samme er Venstre og KrF.

Omfattende krav. Utviklingsfondet mener det er greit å ta patent på en ny type støvsuger, mens det er noe helt annet å patentere levende organismer.

– De kan formere seg selv, og trenger ikke hjelp fra patentselskaper. Patent er midlertidig monopol. Noen av patentene som innvilges, gjelder ikke bare på frøene, men også oljen fra for eksempel solsikke. Kravene blir bare mer og mer omfattende, sier Torheim.

Hun mener det mest alvorlige for matsikkerheten er at patent forbyr videre avl og foredling på patenterte husdyr og såfrø.

– Skadedyr og plantesykdommer utvikler seg hele tiden, derfor trenger en robust matproduksjon stadig nye plantesorter og dyreraser. Patenter blokkerer for dette, sier Torheim.

I 2008 ble Norge medlem av Den europeiske patentorganisasjonen (Epo). Det tyske hovedkontoret er ifølge Torheim svært slepphendte med å innvilge patenter. Hun peker på at Norge har et ansvar som medlem av Epo.

– Vi har godtatt direktivet, men regjeringen må føre en restriktiv politikk, sier hun.

Fornøyd med patentordning. Stefan Heggelund, representant for Høyre i Oslo bystyre, mener patentordningen som ble innført i 2004 har vært en suksess.

– Ja, på den måten at den har gitt norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer de samme rammebetingelsene som land vi konkurrerer med. Samtidig er det viktig å ha kontinuerlige diskusjoner og følge utviklingen i slike saker, skriver han i en epost til Vårt Land.

– Hvorfor bør Norge ha en lov som gir muligheten for å ta patent på planter og dyr?

– Fordi det er nødvendig for å drive forskning innen bioteknologi, et felt der Norge har unike muligheter. Dette er også en debatt med etiske dilemmaer som man må ta hensyn til, og som flertallet også tok hensyn til ved innføringen av direktivet i 2004. Da hadde debatten allerede pågått i flere år.

– Mange vil si det strider mot sunn fornuft å ta patent på liv. Hva tenker du om det?

– Debatten om hva som kan regnes som oppfinnelse er interessant, men det er altså ikke slik at man kan ta patent på hva som helst. Rene oppdagelser, for eksempel, kan man ikke ta patent på.

– Blant annet går prisen opp fordi det er mer innovasjon bak produktene, og produktenes kvalitet blir bedre. Samtidig er det en debatt i USA om konkurranselovgivningen innen landbruket som er interessant.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter