Kirkens miljøkamp får stryk

– Vi må våge å trå ut i det politiske og det betente landskapet. Hvis vi hadde gjort mer av det ville vi kunne vært tydeligere, sier Tor B. Jørgensen, biskop i Sør-Hålogaland bispedømme.

Det er hans reaksjon på resultatene fra en fersk doktorgrad i økoteologi. Sokneprest på Osterøy – og doktorand Tom Sverre Tomren, har funnet at kirkens miljøpolitiske uttalelser har hatt liten effekt i praksis.

Nå ønsker både Tomren og Sør-Hålogaland-biskopen en kursendring i kirken.

Nær null effekt. Tomren har analysert Kirkemøtets og Bispemøtets offisielle uttalelser i perioden 1969 til 2007.

– Jeg har prøvd å analysere i hvilken grad det som Kirkemøtet og Bispemøtet ber om blir realisert. Grovt sett er det ofte
 vanskelig å se effekt av det som blir uttalt fra disse møtene i storsamfunnet, sier Tomren.

Uttalelsene han har studert retter seg både mot styremaktene, til det norske folk, til kirken selv eller til organer i kirken.

– Spesielt i uttalelsene som retter seg til det norske folk, og til styresmaktene, finner man få beviselige effekter. Kirkevedtak rettet mot egen organisasjon har derimot hatt større virkning. Blant annet har Skaperverkets dag befestet seg, og antallet grønne menigheter har vokst, en har etablert en struktur som jobber med miljø og klima, og kirken aktive medlemmer utalar at miljø og klima er viktig, sier Tomren.

Han skal forsvare resultatene av sin doktorgrad neste uke. Komiteen som har bedømt arbeidet hans har allerede uttrykt stor begeistring for arbeidet, og mener den vil bli viktig for kirkens framtidige arbeid for miljøetikk.

Liten innflytelse. Biskop Jørgensen tror kirkens engasjement har hatt en betydning i miljøpolitikken, men at den er vanskelig å måle effekten av. Han kan likevel delvis bekrefte funnene på bakgrunn av egne erfaringer.

– Hvis du ser på den praktiske politikken er jeg redd for at kirken har hatt liten innflytelse på effekten av enkeltsaker. Det er et savn, sett i mine øyne. Jeg mener vi bør våge å være mer tydelige, konkrete og kontroversielle enn det vi er, sier Jørgensen.

Hvor konkrete kirken skal være er selvsagt et dilemma, understreker han. Ulike politiske horisonter blant kirkemedlemmene gjør balansegangen vanskelig.

Bør ikke blande seg. Ann-Kristin Sørvik (Sp) er ordfører i Arvøy kommune og medlem av bispedømmerådet i Møre. Hun er kritisk til Jørgensens ønsker.

– Kirken skal selvsagt ta vare på miljøet, men jeg mener det blir galt å gå inn på store politiske spørsmål og komme med konkrete uttalelser.

Under fjorårets kirkemøte var Sørvik én av tre som kritiserte et forslag om at kirken skulle ta stilling til tempoet i oljeutvinningen, og hvordan oljefondet skal forvaltes. Sørvik mener kirken bør holde seg til sitt.

– Det er mye annet viktig som kirken bør se på. Politiske spørsmål som miljø og klima bør diskuteres på Stortinget.

Misforhold. Tomren peker på Den norske kirkes generelle vegring mot å ta i praktisk politikk som årsak til de manglende, konkrete effekter av miljøengasjementet.

– Utsagnene fra kirken er 
hovedsaklig overordnede uttalelser – nesten på parolenivå. Kirkemøtet og bispemøtet har ennå ikke kommet til rette med hvordan de skal gå frå overorde radikale paroler og gode intensjoner til konkret miljøpolitikk, sier Tomren, og understreker at dette er langt fra unikt for miljøsaken. Han mener dette misforholdet kun løses gjennom teologisk debatt.

– Hvis kirken ønsker å være en aktør på den miljøpolitiske agendaen, bør en utfordre og videreutvikle toregiments-teologien (se faktaboks), sier han, og mener utfallet av en slik teologisk gjennomgang blir vanskelig å forutsi.

Bunner i teologi. For biskop Jørgensen derimot, er to- regimentslæren langt fra noe hinder for samfunnsengasjement i dag.

– For meg er toregimentslæren et tilbakelagt stadium. Vi som er vokst på på 60-tallet, 70-tallet er preget av et oppgjør med denne læren, sier Jørgensen, som mener konkretiseringsnivået kan være det eneste som står igjen av oppgjøret med toregimentslæren.

Enormt potensial. Potensialet for kirkelig miljøengasjement er i alle tilfeller stort.

– Vi trenger et miljøløft i Norge og her kan kirken med sine 3,8 millioner medlemmer, 1281 menigheter og 7700 ansatte 
bidra, sier soknepresten.

Han får støtte fra Svein Tveitdal, som ledet Klimavalg2013 – en allianse av 101 organisasjoner som stilte tydelige klimakrav til politikerne før forrige stortingsvalg. Hele 30 av organisasjonene var tilknyttet kirkelige miljøer.

– Det var nesten større oppmøte på møtene i de kirkelige miljøene enn på andre samlinger jeg var med på. Jeg opplevde at grasrota og kirkeledelsen i disse organisasjonene var kunnskapsrike og aktive, sier Tveitdal, og fortsetter:

– Normalt er det miljøbevegelsen som er talsperson for en tydelig klimapolitikk. Men miljøbevegelsen har begrenset antall medlemmer og innflytelse. I Klimavalg2013 utvidet vi dette grunnlaget enormt.