Kirkens egne feminister

– Vi hadde fått Ingrid Bjerkås som første kvinnelige prest i 1961. Like fullt var det mange som var skeptisk til kvinnelige prester, sier Helene Freilem Klingberg. Hun var en av initiativtakerne da kirkens egne feminister rustet seg til kamp og Kristent kvinnesaksforum ble dannet.

LES OGSÅ: – Ingrid Bjerkås endret Norge

Viktig feminist. Flere av kvinnene i Kristent kvinnesaks­forum sier til Vårt Land at Freilem Klingberg var en av de viktigste ildsjelene i forumet. Hun var dermed en betydningsfull person i den kirkelige likestillingskampen på 70-tallet.

Vårt Land møtte henne forrige­ uke under generalforsamlingen i Det norske misjonsselskap på Ekeberg i Oslo. Klingberg, som gjennom et langt yrkesliv jobbet som journalist i NRK, jekker ned sin egen betydning, og mener mange andre gjorde en like viktig jobb.

LES OGSÅ: Trange kvinneliv

Sårt. Utgangspunktet for dannelsen av Kristent kvinnesaks­forum var en konferanse om kvinnesak, arrangert av Norske kirkeakademier. Dette motiverte flere av de frammøtte kvinnene til kamp internt i kirken.

– Vi ønsket å jobbe mot en del av de holdningene til kvinner som eksisterte i kirken, og motstanden mot kvinnelige prester, sier Klingberg.

Selv om de kirkelige feministene på 70-tallet lot seg motivere­ av motstanden, minnes Klingeberg at det var mange tøffe tak underveis. Særlig ett minne er sårt:

– Det var da andre betvilte vårt kristne perspektiv og mente at vi bare var en gren av den generelle kvinnebevegelsen, sier hun.

LES OGSÅ: Forkle som blindspor for feminismen

På to fronter. Klingberg minnes at det var vanskelig for feminister i kirken å finne sin plass:

– Vi kjempet på to fronter. På den ene siden mot den mest ekstreme delen av kvinnebevegelsene, på den andre siden mot de mest konservative i kirken, sier Klingeberg.

Hun forteller at hun og andre kirkelige feminister opplevde en del av motstanden mot kvinneforumet som ekstra tøff. Klingeberg nevner Bernt Oftestad, daværende professor på Menighetsfakultetet, som en særlig krevende motstander. På 70-tallet beskyldte Oftestad kvinneforumet for kun å være kopi av annen vestlig feminisme.

– Jeg mener han tilla oss mange meninger vi ikke hadde. Han mente at vi ikke hadde en kristen basis. Han skrev til de grader negative innlegg, sier hun.

På den andre siden var feminister som mente de kristne kvinnene ikke gikk langt nok. På kvinnedagen i 1976 ble Klingberg intervjuet i VG, der hun forteller at Kristent kvinnesaksforum skulle gå under egne­ paroler i kvinnetoget, men at de beklager at hovedparolen handler om kravet om fri abort i Norge.

LES OGSÅ: Fører kvinneprestarven videre på Senja

Viktig kamp. I ettertid mener Klingeberg at Kristent kvinnesaksforum var del av en viktig kamp for sterk kvinnedeltagelse i norsk kirke og kristenliv.

– Flere kvinner i menighetsråd og styrer var viktig for oss. Vi fikk en kvinnekonsulent i Kirke­rådet etter at vi var etablert. Etter hvert ble også 40 prosent av menighetsrådene kvinner, det skjedde lenge før kommune­styrene, sier hun.

På det meste hadde Forumet rundt 150 medlemmer. Det var i glansåret 1977. Da arrangerte de månedlige møter i Oslo.

LES OGSÅ: Presten som slo kirkedøra opp for andre

Familien. Også på 70-tallet var kvinnesak og familiespørsmål knyttet sterkt sammen.

– Familiepolitikk og barneomsorg var områder vi var opptatt av, samt kvinners seksualitet og selvforståelse. Men vi hadde også møter om søstersolidaritet med u-landskvinner og misjonskvinner ute, sier Helene Freilem Klingberg.

I et innlegg Klingberg holdt i 2007, om milepæler i 70-årenes kvinnekamp, omtaler hun dokumentet som var utgangspunktet for Kristent kvinnesaksforum: «Kvinnebevegelsen peker på betydningen av å bringe mannen tilbake til hjemmet. Når kirken så sterkt betoner hjemmet som samfunnets grunnvoll, er det inkonsekvent å la kvinnen i stor utstrekning bære ansvaret alene».

LES OGSÅ: Dronningen hyllet Norges første kvinnelige prest

Spalte i Vårt Land. Klingberg forteller at kampen mot pornografi var en viktig sak for Kristent kvinnesaksforum.

– Vi startet et aksjon. Mange blader hadde ganske grove artikler, og dette fikk stor oppmerksomhet, sier hun.

Kristent kvinnesaksforum hadde også en periode en fast spalte i Vårt Land.

– Ikke uventet kom det reaksjoner og angrep – fra lekmannshold og fra enkelte kjente konservative teologer, mens andre gav sin støtte, skrev Klingberg i 2007 om reaksjonene på Vårt Land-spalten.

Hun har gjemt flere gamle utklipp fra året forumet ble dannet. Det ble omtalt i både Aftenposten og Adressavisen. «Gruppen skal arbeide for at kvinnen får bruke sine gudgitte evner, anlegg og muligheter i en ansvarlig tjeneste og forvaltning.»

Salme. I 1977 ble det holdt en frigjøringsmesse i regi av Kristent kvinnesaksforum og Kirkelig kulturverksted. De ønsket en debatt om kvinners plass i liturgien, og kvinnespørsmål var tema for preken. Helene Freilem Klingberg skrev i denne anledning en salme. Her er første vers:

«Kristus frelste oss og gav oss

barnekår, en tro, et håp.

Mann og kvinne, ingen forskjell

adgang får vi ved vår dåp.

Likeverd er der tilstede,

alle stengsler er brutt ned.

Undertrykte kom i glede

motta Kristi kraft og fred.»

Berikelse. Til tross for motbør er Klingberg likevel tydelig på at forumet i størst grad høstet positive tilbakemeldinger og fikk gjennomslag for mye. De mottok etter hvert en forståelse for at kvinnen er en berikelse i kirken og at kvinnelige prester var kommet for å bli.

– Det lå meg for hjertet at kvinnen skulle få den rettsmessige plass i kriken og få lov til å bidra, forteller Klingberg.