Nyheter

‘Kirken er ikke mer hellig enn en do’

I tjue år har politikere og kirkeledere argumentert med at kirkerommet er hellig, og at politiet derfor ikke kan hente ut asylsøkere. Feil, mener kirkeasyl-ekspert Hans Hauge. – Det er ikke noe hellig ved selve kirkerommet i luthersk tradisjon.

Helt siden justisminister Grete Faremo fredet kirkerommet i 1993, har skiftende regjeringer latt være å sende politiet inn i kirker og bedehus for å hente ut asylsøkere som nekter å forlate Norge.

Argumentet har vært at kirkerommet er hellig, og ikke kan krenkes av lovens lange arm. «Av respekt for kirken er det som hovedregel ikke aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus for med makt å hente asylsøkere som skal sendes tilbake til hjemlandet», skrev Faremo sommeren 1993.

– Send politiet inn, sier den danske samfunnsdebattanten og forskeren Hans Hauge på Universitetet i Århus. Han har forsket spesielt på norsk kirkeasyldebatt, og mener politikernes argumenter er helt bak mål.

LES OGSÅ: Erna varsler fremstøt mot kirkeasyl-ordningen

– Justisminister Anders Anundsen bidrar nå til å normalisere forholdene hos dere, og at Den norske kirke finner igjen sjela, mener han.

I går fortalte Vårt Land at den blåblå regjeringen gir Politidirektoratet tydelig instruksjon: Start samtaler med kirkelige representanter for å få slutt på kirkeasylet innen det blir jul i 2014.

LES OGSÅ: Byfuglien: – Vi kaster ingen ut av kirken

Følger debatt

Hauge har fulgt debatten tett i Norge gjennom flere år. For to år siden deltok litteraturviteren i et internasjonalt forskningsprosjekt som tok opp hvordan kirkene i Norden forholdt seg til asylpolitikk. Hauge så grundig på den norske debatten. Han ble slått av den store forskjellen til Danmark, der kirkeasyl knapt har funnet sted og har lav støtte også blant kirkens ledere.

Hauge hevder årsaken er at Norge har manglet den grunnleggende teologiske debatten som foregikk i Danmark sent på 80-tallet.

– Kirkerommet er ikke mer hellig enn en do. Det var først en dansk biskop som sa det. Og jeg sier det igjen. Kirkeasyl med en slik begrunnelse stemmer ikke overens med den tradisjonen som folkekirkene i Norge og Danmark står i, sier Hauge.

BLI MED I DEBATTEN: «Det finnes ingen kirkelig instans som kan avskaffe kirkeasyl. Dersom regjeringen vil ha slutt på det, må den selv ta belastningen ved å sende politiet inn», skriver Erling Rimehaug. Hva mener du?

Paradoksalt

Leder i Stortingets justiskomité, Hadia Tadjik (Ap), sier til Vårt Land at årsaken til at Arbeiderpartiet motsetter seg Anundsens siste instrukser, er hensynet til kirkerommet. Hauge synes det er underlig at Ap kjøper argumentet med at kirken er et spesielt rom.

– Det er paradoksalt at Ap har den oppfatningen. Hvilke interesser skulle de ha i en slik særordning for kirkene? Det er ikke i tråd med partiets historie. Dette er en besynderlig allianse mellom det øverste politiske venstre og en høyreorientert del av kirken som ser på kirkerommet som et spesielt sted, sier Hauge

«Hellig rom». Det var kirkelederne som først begynte å argumentere slik Tadjik gjør. Det skjedde i 1993 da flere hundre Kosovo-albanere satt i kirkeasyl. Biskopene fastslo at kirkeasylet bygger på en allment akseptert respekt for det hellige. De uttalte at kirkeasyl ikke var utslag av sivil ulydighet, eller forsøk på å overprøve myndighetsvedtak. Selv ikke menighetene «kan fjerne mennesker med makt fra det hellige rom når de har søkt tilflukt der fordi de føler seg alvorlig truet.» het det i et brev de sendte til alle norske menigheter.

Ap-regjeringen forsøkte å løse situasjonen, men kirkens ledere avviste at kirkeasyl var et alternativt asylmottak eller alternativ til regjeringens flyktningpolitikk. Da Grete Faremo i 1996 sa at norsk lov også skal gjelde innenfor kirkens vegger, og at man vurderte å oppheve fredningen, sa Stavanger-biskop Bjørn Bue: «Om myndighetene skulle gjøre alvor av dette, ville det være et veldig overgrep mot en hevdvunnen og historisk respekt for det hellige rom».

Hans Hauge viser til den danske debatten, der dette argumentet ikke ble vurdert som teologisk holdbart av kirkens egne ledere.

– I luthersk kristendom befinner kirken seg der hvor evangeliet forkynnes. Det er ikke noe hellig ved selve rommet i en slik tradisjon. Kirken er ikke noen stat i staten, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter