Kirkefond får smekk for risikabel pengejakt

Opplysningsvesenets fond, OVF, er Den norske kirkes store pengebinge. Det eier og forvalter verdier for ca. 7 milliarder kroner. Aksjer, eiendom, vannkraft og skog skal få bingen til å vokse.

Fondets inntekter brukes blant annet til presteboliger og andre formål i norske menigheter.

Risikoprosjekter. Men samtidig som gamle hus og prestegårdsjord selges unna, investeres det i risikofylte aksjeporteføljer, kraftmarkedet og eiendomsutvikling.

– Det er ikke noe alternativ å sette pengene på en høyrentekonto i banken. Da ville det meste av avkastningen blitt spist opp av inflasjonen, sier økonomidirektør Knut Riksen jr. i OVF.

Men snuoperasjonen som fondet har vært i gjennom siden midten av 2000-tallet, til å bli et konsern med datterselskap som driver med en rekke former for finansiell virksomhet, har skjedd på en kritikkverdig måte. Det mener Riksrevisjonen.

Kraftig økning. Ved utgangen av 2011 var det investert 231,6 millioner kroner i, og gitt lån på 146,1 millioner til datterselskapene.

Samtidig som investeringsaktiviten har økt kraftig, har OVF har manglet et system for risikostyring, påpeker Riksrevisjonen. Det understrekes at fondet har godkjent prosjekter som krever høye investeringer uten at det er gjennomført en totalvurdering av risiko og økonomisk bæreevne. Dette kommer fram i Riksrevisjonens i hovedrapport fra i fjor.

Riksrevison Jørgen Kosmo etterlyste dette også året før, og så alvorlig på at det forsatt manglet.

Siden da er det gjort stadig større investeringer i selskapene, og lånene som var gitt til datterselskapene er mangedoblet.

Uklare forhold. Heller ikke styringen av datterselskapene var Riksrevisjonen fornøyd med.

OVFs direktør er styreleder i de fleste datterselskapene. Selskapene har ikke egen administrasjon og ansatte, men kjøper inn tjenester fra fondets administrasjon samt eksterne konsulenter.

Den gjeldende organiseringen kunne gi grunnlag for rollekonflikter, habilitetsproblemer og ulovlige disposisjoner, mente Riksrevisjonen.

Den viste at det ikke var etablert prinsipper og interne retningslinjer for aktiviteten som skjer i datterselskapene. Og den viste at det i datterselskaper var inngått avtaler som var inngått utenfor gitte fullmakter. Det var videre foretatt anskaffelser som ikke fulgte anskaffelsesreglementet.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet ved Rigmor Aasrud fikk kritikk for ikke å ha fulgt opp OVF godt nok.

Trenger cash. – Vi er vel ikke uenige i at risikovurderingene kunne vært bedre og mer dokumenterte. Veien er nok blitt litt til mens vi har gått. Men det er jo ikke slik at vi ikke har vurdert risikoen underveis. Og da Riksrevisjonen kom med sin rapport i fjor høst var vi allerede godt i gang med å få på plass et system for helhetlig risikostyring, sier fungerende OVF-direktør Eli Selstad.

Siden Riksrevisjonen leverte sin kritikk har fondet fått ny hovedinstruks fra Rigmor Aasrud, og fondets styre har fastsatt egne retningslinjer og instrukser.

I et brev til departementet skriver fondet at de «er kommet godt i gang med å redusere risikoen på flere områder». Et av disse er småkraft, altså prosjekter der OVF bygger små kraftstasjoner i norske vassdrag.

Eli Selstad forklarer OVFs inntreden på småkraft- og eiendomsutviklingsmarkedet med at fondet i dag ikke har stor nok avkastning til å klare oppgavene sine.

– I dag har vi to viktige inntekter, finansinntektene, som de siste årene har gitt svært ujevn avkastning, og tomtefesteinntektene. Vi trenger flere ben å stå på, konstaterer Selstad.

Cowboybransje. Datterselskapet Clemens Eiendomsutvikling har en rekke eiendomsutviklingsprosjekter på gang. Det første, Prestegården Park i Sandefjord, er nå innflyttingsklart. 21 leiligheter i to byggetrinn ble solgt i rekordfart.

– Eiendomsutvikling er en cowboybransje, men vi har i motsetning til mange andre aktører en finansiell ryggrad som gjør oss robuste i møte med markedssvingningene, mener Selstad.

Når det gjelder småkraft har fondets datterselskap Clemens Kraft i dag seks konsesjoner. 40 konsesjonssøknader er inne til behandling hos Norges vassdrags og energiverk (NVE). Clemens kjøpte nylig opp Elvekraft AS fra Troms Kraft.

Regnskapet viser så langt underskudd og store lån. Lønnsomheten vil avhenge av hvorvidt OVFs prosjekter havner innenfor ordningen med grønne sertifikater, og den øvrige utviklingen i kraftmarkedet.

– Når ser dere for dere at dere faktisk vil tjene penger på dette?

– Vi har allerede tatt ut 5 millioner i utbytte fra Clemens eiendomsutvikling. For småkraft regner vi med en jevn kontantstrøm fra og med 2020, forteller fungerende OVF-direktør Eli Selstad.

Reddet av tomtedom. Det var erstatningsutbetalingen fra staten etter en dom i 2010 som gjorde at fondet i fjor gikk i pluss.

Det samlede resultat hadde vært negativt dersom dette ikke hadde påvirket det regnskapsmessige resultatet, vedgikk OVF-styrets nestleder Bjørg Tysdal Moe i juni i år. Høyesterettsdommen handlet om hvorvidt statens tomtefesteinstruks skulle omfatte OVF. Den førte til at tomtefestere kjøpte OVF-eid tomt til under markedspris. Høyesterett dømte Stortinget til å erstatte den tapte inntekten som fondet ble påført. Erstatningsbeløpet ga ekstra driftsinntekter på 226,8 millioner i 2011. Dommen fikk også konsekvenser for de ordinære inntektene fra salg av eiendom.

LES OGSÅ: Mer om Opplysningsvesenets Fond i mandagens papiravis: Vil endre Grunnloven for å temme kirkefond. Kjøp avisen her