Kan slippe narko-straff

Unge som tas med narkotika, skal møtes med et kommunalt hjelpeteam og en samtale istedenfor straff, ifølge Justisdepartementet. Forslaget vekker både begeistring og sterk motbør.

Justisdepartementet har ønsket å tenke nytt og mer målrettet for å fange opp unge som er i faresonen. Det skal gjøres ved to måter: motivasjonssamtale og intervensjonsprogram.

Motivasjonssamtale er ment for personer som kun har brukt narkotika noen få ganger. Samtalen kan vare fra 5 til 30 minutter og skal vanligvis finne sted fra en til tre ganger.

Intervensjonsprogrammet er mer omfattende. Det vil gjelde dem som allerede er avhengige eller er i risikosonen. De skal få en plan for rehabilitering og hjelp fra et støtteapparat. Til gjengjeld må de skrive under en avtale som inneholder krav som urintester, innetider og andre kontrolltiltak.

Slik kan unge slippe straff og holde rullebladet rent. Men dersom de begår nye lovbrudd, kan straffen slå inn som normalt.

– Frykter bagatellisering. Forslagene får i stor grad støtte fra helsevesenet, kriminalomsorgen og organisasjoner som jobber med rusproblematikk. I en rekke høringssvar heter det at fengsel og bøter vil gjøre vondt verre for ungdom som har havnet på skråplanet. Forebygging og behandling er langt å foretrekke.

– Det er spesielt viktig å fange opp unge som første gang begår et narkotikalovbrudd, eller dem som er i ferd med å utvikle et narkotikaproblem. I denne aldersgruppen er det trolig størst sannsynlighet for å oppnå et vellykket resultat, skriver folkehelsedirektør Geir Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.

Men mange påpeker at et par-tre motivasjonssamtaler er for lite til å stanse ungdoms rusmisbruk.

– Det er uklart hvem som skal gjennomføre samtale og hvilke kvalifikasjoner som kreves, skriver Fellesorganisasjonen, som organiserer flere yrkesgrupper som jobber innen friomsorgen.

De stiller spørsmål ved hva man kan få ut av en alvorsprat om rus på fem minutter.

– Ungdom i startfasen av rusbruk er ofte ikke motivert for å stoppe, og risikoen for underrapportering og bagatellisering vil være stor, heter det videre.

– Tas sjelden første gang. Norsk narkotikapolitiforening støtter alternative straffereaksjoner, men er enig i at motivasjonssamtale er for lite inngripende.

– Når en ungdom først er anmeldt for befatning med narkotika, ser vi at misbruket gjerne har foregått over en periode. (...) Vi erfarer at det krever flere samtaler over tid for å komme i en slik relasjon til ungdom at en er i stand til å endre atferd, skriver foreningen.

Tilsynelatende rent rulleblad. Det at rullebladet ikke får merknader, bekymrer politi og påtalemyndighet. Det vil bidra til å slå beina under ordningen, lyder argumentene.

– En mottaker av en uttømmende politiattest må kunne stole på at den gir pålitelige opplysninger slik at man kan vurdere om vedkommende er egnet til en stilling eller ikke. Jo flere unntak som gjøres fra hva som skal unntas av kriminalitet, jo mindre pålitelig vil den være, påpeker embetsleder Jørn Maurud ved Oslo statsadvokatembeter. Han frykter også at ordningen kan bli utvidet til å omfatte andre typer lovbrudd.

Kripos bemerker at unges motiv for å takke ja til tilbudet kan bunne i et ønske om å slippe anmerkning på rullebladet heller enn et reelt ønske om å bli rusfri.

– Finnes allerede. Både Kripos og Oslo statsadvokatembete er kritisk til forslagene. Begge viser til at det allerede finnes ordninger for alternative straffereaksjoner og at det er unødvendig å innføre flere.

De er dessuten svært skeptiske til at konfliktrådene i kommunene er tiltenkt rolle som en koordinator for de ulike hjelpetiltakene i intervensjonsprogrammet. Vel kan konfliktrådene megle, men de har per i dag ingen erfaring eller spesiell kompetanse til å forholde seg til rusmisbrukere, innvender Maurud.

– Lovbrytere vil neppe gå lenger i å erkjenne omfang av egen befatning med narkotika eller kriminalitet overfor konfliktrådet enn for politiet eller en domstol, skriver han.