Kaller oljeflørten «hyklersk»

I 1993 ble forlagsredaktør William Nygaard skutt utenfor sitt eget hjem i Oslo. Fortsatt vet ingen sikkert hvem som sto bak attentatet, men det er ikke få som har satt det i sammenheng med fatwaen mot Salman Rushdie. Denne dødsdommen omfattet også dem som publiserte «Sataniske vers». Bak sto Irans åndelige leder ayatollah Khomeini.

20 år etter attentatet mot ham reagerer Nygaard fortsatt på hvordan Norge forholder seg til Iran.

– Svik. Fatwaen og attentatet mot Nygaard ble utslagsgivende for at Norge nedgraderte sine diplomatiske bånd til Iran i 1995. Men dette var også en tid da internasjonal oljeindustri surfet inn i Persiabukta. Det privateide, norske oljeselskapet Saga trosset de norske handelsrestriksjonene, og skaffet seg kontrakt i Iran. Ikke lenge etter var også en norsk ambassade på plass igjen i Teheran.

– Da Saga gikk inn i Iran i 1998 var det et komplett svik mot troen på menneskerettighetene som fundamentet for våre demokratiske samfunn. Det var et eksempel på at økonomiske motiver i det lange løp kan korrumpere politisk retorikk om våre ideale verdier, sier William Nygaard.

Ambassadøren ble trukket ut av Iran da Rushdie-saken ble utløst, og Iran ble vurdert som et tabuområde for investeringer - både av Norge og andre land. Nygaard minnes dette som en «kraftfull og viktig markering».

«Helt feil». Men Sagas inntreden ble inngangsbilletten for statseide Statoil, som siden 2002 har vært til stede i Iran. Som Vårt Land skrev i går lammes i dag oljeindustrien av de internasjonale sanksjonene mot Iran, men det norske diplomatiet holder båndene varme og samtaler om mulig oljesamarbeid med myndighetene i Teheran.

Nygaard understreker at det må være en diplomatisk vurdering hvordan man påvirker menneskerettighetsvold best - ved varig diplomatisk brudd eller gjennom diplomatisk påvirkning. Men han synes ikke den norske linjen har lykkes:

– Regjeringen er for vennligsinnet i møte med iranske myndigheter, konkluderer Nygaard.

– Diplomatiske forbindelser i seg selv behøver ikke å være galt. Men i vår situasjon i dag blir den diplomatiske kontakten helt feil fordi det er liten tvil om at innsatsen først og fremst benyttes til å fremme norske energi-interesser, og ikke til kamp for endring av menneskerettighetssituasjonen og den fiendtlige storpolitikken i landet. Da blir det hyklersk og moralsk undergravende og illojalt overfor «allierte» å opprettholde kontakten, mener han.

Hvem som skjøt mot Nygaard er fortsatt en uløst gåte. For tre år siden ble saken gjenopptatt av Kripos.

– Opplever du at du har fått god nok støtte av norske myndigheter?

– Jeg er først og fremst kritisk til den skandaløse etterforskningen. Nok en gang ser det ut til at den renner ut i sanden uten å konkludere og avslutte saken. Det er grunn til å stille spørsmålet om hvorfor? Mange tråder ligger åpne og mange spørsmål er fortsatt ubesvarte. Odd Isungset påviste det hele i sin bok «Hvem skjøt William Nygaard?» Ved sakens begynnelse eksisterte ikke begrepet bistandsadvokat. En slik pådriver hadde nok vært nyttig også i denne saken. Jeg vurderer faktisk om jeg nå bør engasjere slik støtte for å få saken avsluttet, sier Nygaard.