Nyheter

Jurist: 22. juli ga bedre debatt

Terrorangrepene 
i Oslo og Paris har gitt bedre debatt og bevissthet om ytringsfriheten, mener ytringsfrihetsjurist
 Anine Kierulf.

– Det kommer jo noe godt ut av alle kriser om man kan bruke det til noe konstruktivt, men det er tragisk at det må til for at grunnleggende spørsmål blir diskutert, sier Kierulf.

En viktig samfunnsverdi som ytringsfrihet debatteres nemlig lite i Norge, mener hun.

– Det er så selvsagt at vi sluttet å gruble over dens begrunnelser for over 100 år siden. Det overrasker meg gang på gang, sier Anine Kierulf som er ekspert på temaet.

LES OGSÅ: Gisseltakerne og fire gisler drept i koordinerte aksjoner i Frankrike

22. juli

Angrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo har endret på dette. Noe skjedde også etter 22. juli-terroren i 2011.

– Det er en av grunnene til at vi har en mer informert og nyansert debatt nå enn i 2006 da debatten rundt Muhammed-karikaturene brøt løs. Min erfaring er at jo mer vi snakker om disse spørsmålene, jo mer nyansert blir folk i sitt syn. Skjønner man begrunnelsene for å beskytte ytringsfriheten blir det vanskeligere og vanskeligere å si at noe er soleklart riktig eller feil, sier Kierulf.

Skolens ansvar

I etterkant av 22. juli ble det snakket om ytringsansvar.

– Det er strålende om det betyr å ta ansvar for at ytringsfriheten og offentligheten fungerer bedre, men er mindre strålende om det medfører selvsensur fordi du er redd for å såre andre, sier Kierulf.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Testen på ytringsfrihet er om man kommer seg klokere gjennom kriser som denne vi opplever nå, mener hun.

Skolen bør ta større ansvar for at vi kan bli mer bevisst på ytringsfrihetens verdi, hevder hun:

– Vi trenger det som en integrert del av opplæringen.

LES OGSÅ: Mobbing eller satire?

Folkeskikk

Når folk blir spurt om hvor ytringsfrihetens grenser bør gå, gir de svar som ville begrenset ytringsfriheten kraftig juridisk, sier Kierulf.

– Vi tenker lite juss, for vi tenker folkeskikk.

Kierulf viser til svarene fra kunstnere da Fritt ord spurte dem om de hadde lagt bånd på seg for ikke å støte følelser. Halvparten svarte ja.

– Bør vi vise mer folkeskikk i ytringer?

– Nei. De fleste vil legge bånd på oss for å ikke støte religiøs eller andre følelser. Problemet oppstår når du har en aktverdig grunn for å si noe som sårer. Jyllandsposten hadde det da de trykket Muhammed-karikaturene
 som en reaksjon mot barnebokforattere som ikke fikk tegnere til å illustrere en bok.

Charlie Hebdo har slett ikke brutt god folkeskikk, mener hun:

– Man tør å trå noen verdier for nære for å ivareta større verdier.

LES OGSÅ: Michelet uenig i at norske medier har vært feige

For retten

De færreste som føler seg krenket av ytringsfriheten går til retten. Sakene som kommer dit er likevel viktige, for de skaper forståelse for hvor grensene går for hvordan vi kan ytre oss.

– At grensene for ytringsfrihet er uklare, er i seg selv et ytringsfrihetsproblem. Jo mer usikker man er, jo mer legger man bånd på seg for å være sikker på at man holder seg på riktig side. Det kommer færre ytringer enn det som burde kommet fram. Om ytringsfriheten er en vag akvarell, belyser hver rettssak prinsippet slik at man ser detaljer litt klarere, sier Anine Kierulf til Vårt Land.

Hun tror imidlertid ikke det er nødvendig å øke antall saker for domstolene for å ivareta ytringsfriheten.

LES OGSÅ: – Må tåle å bli krenket

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter