Nyheter

Jøder og Israel blandes i skolen

Muslimske elever med hjerte for Palestina gjør at lærere vegrer seg for å snakke om antisemittisme i skolen, viser rapport.

Skal antisemittisme få en tydeligere plass i undervisningen, må det inn i læreplanen. Det mener Arnfinn Midtbøen ved Institutt for Samfunnsforskning. Sammen med Julia Orupabo ved ISF og Åse Røthing ved HiOA har han kartlagt hvordan etniske og religiøse minoriteter beskrives i læremidler i samfunnsfag og religions- og livssynsfag på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

LES MER: Krever antisemittisme inn i læreplanen

Forskerne intervjuet også lærere om hvordan tematikken behandles i undervisningen. Konklusjonen var at antisemittisme i liten grad tas opp i læringsressursene og undervisningen, og når det gjøres, fremstilles det som et historisk fenomen fjernt fra den norske hverdagen. Det samme gjaldt rasisme.

– Det handler om 2. verdenskrig, apartheid og rasesegregering. Tematikken defineres dermed som noe historisk, og i den grad den fremstilles som relevant i dag, knyttes det til høyreekstreme grupper, sier Midtbøen.

LES MER: På tide med islamkritikk, skriver Erling Rimehaug

Israel og jøder

I rapporten fra ISF kommer det frem at en av de mest populære lærebøkene skriver at det var snakk om «en del skepsis mot jødene i Norge» under 2. verdenskrig, men avviser at det var snakk om «noe rasehat». Den samme boken blander sammen jøder som gruppe og nasjonal minoritet i Norge, og staten Israel. Intervjuene med lærere viser at Midtøsten-konflikten legger føringer for undervisningen. På den offentlige ungdomsskolen i Oslo der forskerne gjorde intervjuer, opplevde lærere at det kunne være vanskelig å undervise om historiske overgrep mot jøder på en skole med mange muslimer. En av informantene sa dette:

LES MER: Tatere og jøder henvises til historiens skraphaug

«Vi har en tradisjon med Hvite busser her på skolen, at vi reiser til Polen og konsentrasjonsleirene med 10. trinn ... Men det er ganske vanskelig med en tur som jo skal ta for seg jødenes sak, mens kanskje et flertall av elevene opplever at det er palestinernes sak som er den mest sentrale i dag».

LES MER: Kunnskap om antisemittisme i skolebøkene henger ikke med i tiden, skriver Guri Hjeltnes

– Dette forteller noe om at man har en elevgruppe som kan sitte med helt andre verdensbilder, og med nærhet til krig som foregår i nåtid, sier Midtbøen. Dette gjør at det oppleves som krevende for lærere å undervise om antisemittisme og Holocaust, mener han.

LES MER: Ervin Kohn: «Look to Norway»

– Kan bli for aktuell

Midtbøen påpeker at mesteparten av undervisningsmateriellet de behandlet ble gitt ut i perioden 2006-2008, og dermed skrevet desto tidligere.

– I dag fremstår det som rart at antisemittisme ikke er mer omtalt, men for 10-15 år siden var det nok viktigere å snakke om andre ting og oppmerksomheten om antisemittisme var vesentlig mindre.

Følg oss på Facebook og Twitter

Han mener nyere læreverk og digitalressurser fremstår mer oppdaterte. Men advarer også mot at læreverkene bli for aktuelle.

– Intervjuene viste at det var slående hvor opptatt lærere og elever var av at undervisningen skulle være dagsaktuell. Men antisemittisme-eksemplet viser samtidig hvordan dette jaget etter aktualitet kan bli problematisk, fordi det som ikke ligger fremst i bevisstheten blir prioritert ut.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter