‘Jeg vil insistere på å bli dømt’

– Når det blir kriminelt å invitere til overnatting, gi et teppe til en som fryser, da er det loven det er noe galt med. Alvorlig talt, sukket Guri Riksaasen på Vårt Lands verdidebattsider 28. januar.

Om organisert tigging eller «generell tigging» gjøres straffbart, vil medhjelpere kunne straffes med bøter. Alternativt seks eller tolv måneders fengsel. I høringsbrevet ramses en rekke eksempler på medvirkning opp. For eksempel å gi nattely, transportere, sørge for forsyninger eller utstyr for at en person skal kunne tigge.

LES MER: Tiggerne: Vi blir ikke borte

Insisterer på dom

Mye av dette forteller Guri Riksaasen at hun og familien har gjort. Vårt Land har tidligere skrevet om Riksaasens nære vennskap med det rumenske ekteparet Elena og Gheorghe Dumitru, som tigger i Oslo. Sammen med sin far og datter, forsøker hun å gi noen av tiggerne de har blitt kjent med en litt lettere hverdag.

– Faren min og jeg vil insistere på å bli dømt for å vise den horrible situasjonen loven vil skape, sier hun til Vårt Land.

LES MER: Kjærlighet i tiggernes tid

Uklare grenser.

– Etter ordlyden i høringsbrevet vil medvirkning være straffbart både for enkeltpersoner og for organisasjoner. Det er problematisk at det ikke fremgår hvor man trekker grensen, sier advokat Silje Elisabeth Stenvaag i Roglien Djønne & Co, og legger til:

– Men man har jo en praksis om ikke å tiltale organisasjoner som Kirkens Bymisjon.

Seksjonssjef Steinar Talgø i Politidirektoratet skriver i en e-post til Vårt Land at de venter til høringsrunden er avsluttet med å ta «stilling til hva som er straffbart eller ikke». Han understreker at det i diskusjonen om et forbud aldri har vært et spørsmål om å kriminalisere «for eksempel Frelsesarmeens humanitære arbeid».

– Det innsenderen omtaler i dette innlegget tilsvarer slikt humanitært arbeid. Det er tiggingen som i tilfelle vil bli straffbart, skriver Talgø.

I høringsbrevet presiseres det kun at offentlige og veldedige overnattingstilbud ikke rammes av en eventuell lovendring.

LES MER: Vennskap med romkvinne ga leserboom

Merkelig

Vårt Land spurte Justis- og beredskapsdepartementet om hva som utgjør «medvirkning» – og fikk følgende svar signert kommunikasjonssjef Gunnar Johnsen:

– Departementet har utarbeidet et forslag mot organisert tigging i tråd med Stortingets ønske. Samtidig påpeker departementet at det vil være krevende å definere «organisert tigging» på en måte som gjør det mulig for politiet å håndheve forbudet. Høringsinstansene er derfor bedt om å kommentere på dette.

Når departementet har valgt å legge fram et alternativt forslag om generelt forbud mot tigging, skyldes det nettopp at de mener håndhevingen blir en utfordring, heter det i høringen.

Advokat Stenvaag synes svaret er merkelig.

– Det er veldig spesielt å signalisere at noe bør være straffbart, og ikke ha noen tanker om hvordan det skal håndheves. For slik det står nå kan og må det jo bli brukt av domstolene om lovendringen vedtas. Departementet har anledning til å presisere at det gjøres unntak for visse forhold, sier hun.