‘Jeg er ikke syk, jeg har et ekstra kromosom og jeg vil leve’

– Sorteringssamfunnet er ikke et nøytralt begrep. Men begrepet er sentralt i abortdebatten. Jeg stiller spørsmål ved hvorfor arrangørene velger å ta opp et såpass kontroversielt politisk spørsmål, sier Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet.

Det var talen til Marte Wexelsen Goksøyr, som har Downs syndrom, som fikk Simonsen til å reagere. Goksøyr holdt tale under den direktesendte jubileumsfeiring fra Eidsvoll, i anledning 200-årsjubileet etter stormannsmøtet på Eidsvoll. Festforestillingen markerte den offisielle åpningen av jubileumsåret 2014.

VERDIDEBATT: Les Kjell Magne Bondeviks reaksjon på Marie Simonsens utspill.

Downsaborter. I talen sa blant annet Marte Wexelsen Goksøyr at Norge har tatt mål av seg på å bli verdens mest inkluderende samfunn. Likevel opplever ikke Goksøyr det selv:

– Slik jeg ser det, lever vi i et ekskluderende samfunn. I vårt samfunn prøver vi å utrydde mennesker med Downs syndrom, sa Goksøyr og fortsatte:

– Vi har teknologi til å oppdage om barn har Downs syndrom før det blir født. Det resulterer i at nærmere 90 prosent av norske kvinner som får påvist Downs syndrom hos fosteret, tar abort.

Goksøyr avsluttet appellen med å si:

– Jeg har selv Downs syndrom. Jeg er ikke syk, jeg har et ekstra kromosom og jeg vil leve.

Hun advarte mot det hun opplever som et sorteringssamfunn:

– Er det noen mennesker som er mer ønsket og verdifulle enn andre? Vil vi ha et sorteringssamfunn hvor vi dyrker det perfekte, hva nå det er, og fjerner de vi mener er uønskede? Alle mennesker skal bli inkludert, alle mennesker skal bli trodd på, alle mennesker er forskjellige og alle mennesker har like stor verdi.

Reservasjon. På NRKs kveldsnytt ble Goksøyr omtalt som kveldens modigste taler.

Men Marie Simonsen twitret: «Overrasket over at inneholdt en appell mot ‘sorteringssamfunnet’. Selvbestemt abort en grunnleggende frihet.»

Simonsen fikk følge av en rekke debattanter som både var positiv og negativ til Goksøyrs appell.

Simonsen understreker at hun ikke kritiserer Goksøyr og hennes appell, men mener det var helt feil av NRK å slippe henne til.

– Innlegget går rett inn i den betente debatten om legers reservasjon. Det er årsaken til at dette spørsmålet ble tatt opp som jeg stiller spørsmål ved, sier Simonsen

– Men går det ikke an å være mot sorteringssamfunnet, og samtidig for selvbestemt abort?

– Selvfølgelig. Det er absurd å framstille det som om jeg er for sorteringssamfunnet, slik noen har gjort. Problemet er at det ordet brukes i abortdebatten. Ordet «sorteringssamfunnet» høres jo helt forferdelig ut. Det er et uttrykk som brukes ganske bevisst.

– I skyttergraven. Samfunnsdebattanten og kulturpersonlighet Elisabeth Norheim reagerer sterkt på Simonsens uttalelser på sosiale medier.

– Simonsen gikk rett i skyttergraven og gjorde saken til å handle om abortkamp. Hun er opptatt av å sloss for reservasjonsretten, men det var ikke dette Marthe snakket om.

Norheim kaller arrangementet for «politisk korrekt» fra NRK sin side, men mener Goksøyr var modig.

– Kanalen var bevisst på å speile hele befolkningen. Det så vi gjennom at en psykisk utviklingshemmet, en rullestolbruker og en innvandrer stod på talerlisten. Grunnlovsjubileet er et politisk jubileum og det må være lov å komme med meninger. Resten av talene var glatte festtaler, men da Goksøyr talte våknet jeg og folk rundt meg. Den handlet blant annet om hvordan vi som samfunn behandler dem som regner seg som annerledes. Hun tok opp at utviklingshemmede ikke har rett til mer enn videregående utdanning.

– Abortsaken er politisk betent. Har du forståelse for at det kan bli oppfattet som upassende å sende en slik tale på en samlende dag?

– Jeg har ikke forståelse for at folk kan føle seg støtt av talen. Folk burde heller reagere på hvordan Goksøyr og andre psykisk utviklingshemmede blir behandlet i hverdagen. De blir sett ned på. De blir ikke tatt på alvor. Psykisk utviklingshemmede er ikke et tapssluk for Nav. Hun er en ressurs, og mer reflektert enn folk flest, sier Norheim.

NRK ønsket modig stemme. – Vi ønsket at åpningsmarkeringen av grunnlovsjubileet ikke bare skulle være et selvtilfreds show hvor vi klappet for vår egen fortreffelighet. Vi ville også trekke frem noen modige stemmer som tør å stikke seg frem, og si noe om ting i samfunnet de mener ikke er bra. I går feiret vi ytringsfriheten på Eidsvoll, derfor valgte vi å ha med Marte Wexelsen Goksøyr. Vi vurderte appellen hennes som sterk og god, og som en modig stemme inn i jubileet, sier Linn Sandberg Skarstein, prosjektleder i NRK og ansvarlig for sendingen.

– Hva har spørsmål om et såkalt sorteringssamfunn med grunnlovsjubileet å gjøre?

– Selv om de fleste i Norge har det bra, og grunnlovens verdier sitter dypt forankret i oss, er det likevel noen som mener vi har et stykke igjen på noen områder. Da er det viktig at disse personene får komme til ordet, sier Skarstein og fortsetter:

– Det er sikkert mange ulike stemmer som skulle vært hørt i en slik sammenheng, og det vil bli mange muligheter til det. Jubileumsåret er knapt i gang, og vi har ikke plass til alle i en tv-sending på litt over en time. Vi vurderte Goksøyr sitt innlegg som en modig og sterk appell i en sending som også skulle utfordre.