Nyheter

‘Jeg blir lei meg når jeg leser sånne ting. Jeg blir veldig lei meg’

Da Vårt Land besøkte familien Linaker i fjor høst, fortalte de om tiden etter at sønnen og broren Gunnar (23) ble drept. I går ble gamle sår revet opp igjen.

Fredag 8. juli 2011 sitter familien Linaker hjemme på Setermoen i Troms og drikker hjemmelaget jordbærsaft. Pappa Roald har stått for «verdens beste hamburgere». Familien feirer sønnen Gunnar Linaker sin 23-årsdag. Moren Inger tar bilde av Gunnar og søsteren Hanne (17). Om halvannen uke skal begge de to politisk engasjerte ungdommene til Utøya, på AUFs sommerleir.

Tre måneder senere besøkte Vårt Land familien Linaker. De snakket om hvordan livet deres var blitt etter at sønnen Gunnar ble drept på Utøya.

Lillesøster Hanne kom hjem i live.

Tung dag. I går var en tung dag for Roald Linaker, far til Gunnar og Hanne. 22. juli-kommisjonens rapport ble lagt frem.

– Det har vært vondt å lese. Det rippet opp i mange sår som hadde begynt å gro, forteller han på telefon fra familiens hjem på Setermoen.

Han er tilbake i full jobb som brigadeprest, og møtte ikke kona Inger og datteren Hanne før mandag ettermiddag.

Kvelden tilbrakte de sammen.

Takknemlig. Én av hovedkonklusjonene i 22. juli-rapporten er at myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet.

Jeg blir lei meg når jeg leser sånne ting. Jeg blir veldig lei meg, sier Linaker.

Han synes det er vanskelig å la være å tenke på hva som hadde skjedd hvis ting hadde gått annerledes, hvis responstiden hadde vært raskere, eller hvis Breivik hadde blitt stoppet før han nådde Utøya.

Man vil alltid tenke «hvis, hvis, hvis», så hadde kanskje mitt barn vært reddet, sier han.

Glad for kritikk. Men rapporten svarte til hans forventninger i sin usminkethet, forteller han.

– Den beskriver en forferdelig sitasjon og et forferdelig kaos, som jeg ikke kan se for meg at noen i verden kunne ha hevdet at de var godt nok forberedt på.

Han er glad for at rapporten gir krass kritikk, og beskriver hva som gikk galt 22. juli i fjor. Han kjenner seg veldig igjen i kaoset, redselen og frykten som beskrives i rapporten.

– Det er en vanvittig kostbar læring som samfunnet nå har fått.

– Reddet mange. Gunnars lillesøster Hanne gjemte seg for gjerningsmannen på Utøya. Da politiet kom, så hun dem bære broren i en presenning over i en båt. Han var hardt skadd, hun kjente ham igjen på tatoveringen.

I fjor høst roste Roald Linaker politifolkene fra Drammen som fant Gunnar og drev livredning. De holdt pusten hans i gang til han ble fraktet i land og kunne kobles til en pustemaskin. Det at de fikk Gunnar i land og tok seg av Hanne, har gjort en stor forskjell for familien.

Sviktet. Da rapporten ble offentliggjort i går, sa kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv at politiet brukte uakseptabel lang tid fra de ankom landsiden til de var på kaia på Utøya.

Linaker synes hendelsesforløpet har vært det verste å lese om; og har tenkt mye på at ting tok så lang tid. Likevel er han ikke bitter. Og han er opptatt av at rapporten ikke skal brukes til å jakte på syndebukker.

– Den eneste syndebukken her, det er Behring Breivik.

Likevel sier Linaker at det er skuffende at Norge ikke har evnet å bruke teknologi og ressurser på en bedre måte enn det som kommer fram i rapporten. Han håper Norge vil lære, og fokusere på fremtiden framfor det som er hendt. Og han er glad for at 13. august er overstått.

– Men vi vet at det kommer mer. Debatten som nå vil følge, håper jeg ikke vil gjøre ting verre for oss etterlatte, sier Linaker.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter