Ja til ærlige minneord

Njål Kristiansen, pensjonist og aktiv debattant på verdidebatt.no, vil ikke ha et ettermæle han ikke fortjener, slik han opplevde i begravelsen til en venn for få dager siden.

I flere minneord ble det tegnet et bilde av en elskelig far, en fremragende mekaniker, en som tok godt vare på eldre mennesker, en som spredde lys og glede over søskenflokken, ja – de kunne ikke hatt en bedre storebror.

LES HELE INNLEGGET: Jeg vil ha ærlige minneord

Nedturene. Men vennen Kristiansen var usikker på hvem han egentlig fulgte til graven denne dagen.

«Borte var den paranoide schizofrenien som må ha satt grå hår i hodet på foreldre, søsken og arvinger. Borte var narkomanien som red ham i tiår, men som antagelig kom litt i bakgrunnen da diabetesen satte inn, og som spente ben for yrkeslivet. Borte var årene med hærverk, vold og bilinnbrudd, og årene hvor fengselsdørene gikk som svingdører. Borte var motbakkene, det vil si livet hadde vel vært en eneste motbakke?», skriver han.

Nå etterspør han mer ærlighet i minneordene som blir talt i begravelser og trykket i aviser.

«Hvorfor kan man ikke si sannheten?», spør han.

Hvem tør? Også Vidar Kvalshaug, forfatter og kommentator i Aftenposten, ønsker mer åpenhet.

«Tiden er overmoden for ærlige minneord/nekrologer i et samfunn med vår type off åpenhet, men hvem vil åpne ballet? spør han på Twitter.

Skjuler nedturene. Hallvard Jørgensen, sokneprest i Vrådal, Fjågesund og Kilen, møter titt og ofte dette dilemmaet på jobb.

Noen ganger opplever han til og med at pårørende på forhånd har avtalt å skjule dårlige sider ved avdøde og bare trekke fram de positive sidene, også i sørgesamtalen med presten.

Mange er derimot åpne i denne samtalen, men krever at ingenting blir nevnt i talen under selve begravelsen. Jørgensen mener det er viktig at presten snakker med de pårørende om dette, og påpeker at det er både rett og frigjørende å tale sant om livet.

«Sjølv freistar eg som prest å trekke fram positive ting, og dersom det har vore særleg vanskelege ting, freistar eg å nemne det, men kanskje med litt vage formuleringar (så å seie), i det minste slik at dei som kjenner avdøde kan kjenne seg nokonlunde att i det», skriver han på verdidebatt.no.

«Livet er meir enn festkledde og smilande menneske sundag kl. 11. Eg tenker vel at Jesus er vårt beste førebilete her, i måten han møtte folk både med tilgjeving og sanning.»

Alt eller ingenting. Njål Kristiansen krever ærlighet den dagen han dør:

«Jeg håper at når min time kommer at de tør å være ærlige og si det som det var. Eller la være å si noe. Jeg vil ikke ha et ettermæle jeg ikke fortjener.»